Untitled - Tomo Trading

hans sjette sans. Det var noen som kom opp bak ham.
Kjartan Kongsvenn trakk sverdet, hvirvlet rundt og alt i en glidende
bevegelse.
Foran ham sto Rasmus Rødskjegg.
- Du ventet ...!? sa han.
- Hvordan i all verden? utbrøt Kjartan Kongsvenn da han fikk se
den dyvåte vennen.
- Det var du som lærte meg veien, flirte Rasmus.
En blanding av vann og mudder lå i en stor pøl ved hans føtter.
- Du kom! jublet Kjartan og kastet seg om halsen på sin venn, men
Rasmus stoppet ham.
- Vi har ikke tid. Festningen må forlates og alle må bort herfra med
en gang. Det er ikke Rigor Svarte, men Zork som står der ute.
- Men Rigor ...? spurte Kongsvenn.
- Han er død, svarte Rødskjegg.
Det kom et skrik fra inngangen til tronsalen. Begge snudde seg og
så det bleke ansiktet til Hulda Rigorsdatter.
- Min far!?
- Han er død, Hulda, sa Rødskjegg.
- Men hvordan?
- Zork har fortært ham, sa han kort, og fortsatte: Det er det døde
skall av en mann som en gang har vært, som står utenfor.
- Det er ikke sant! sa Hulda Rigorsdatter. Jeg har sett ham med mine
egne øyne, og han har ikke andre hensikter enn å hjelpe oss.
- Hjelpe oss med hva? spurte Rasmus Rødskjegg.
- Det er Odin og Odins vilje han bærer med seg, og vi er hans undersåtter,
sa hun.
- Det er Zork som står der.
- Armbåndet beskytter ham.
- Det er Zork som har armbåndet!
- Du lyver!! skrek hun.
Raseri og hat brant i de mørke øynene.
- Tro hva du vil, svarte Rødskjegg. Men dere må ut av festningen
før det er for sent.
- Dette er min plass og jeg skal stå ved min fars side, sa hun.
Det var tydelig at Hulda Rigorsdatter skulle holde sin skanse innenfor
festningemurene og at hennes alliert var på utsiden.
- Zork ønsker mitt liv, sa Rødskjegg.
- Ditt liv? spurte Kjartan.
283