Untitled - Tomo Trading

hennes.
- Pappa, ropte hun stille.
Øynene til Rigor Svarte boret seg inn i henne. - Han er ikke mer, sa
han kort og brutalt.
- Du har ..., sa hun gjennom en fortvilet gråt. Hun var ikke bare
redd, men skrekkslagen.
- Han har drept kongen, sa Svarte og pekte på Karl fra Reivik,
samtidig som han sundde seg mot jenten.
Svarte smilte kaldt.
- ... og dette er kongens datter, Eldgjær, sa han. - Kongen gjenkjente
henne akkurat før han døde. Vi har lett etter henne i ti år, og nå er hun
funnet, kunngjorde han.
- Karl fra Reivik er den som røvet henne, og gjorde henne til trell.
Jentungen ga fra seg et halvkvalt hikst og aket seg lengre inn under
sengen.
- Gjenkjenner dere henne ikke. Ser du ikke likheten, at hun bærer
kongens ansiktstrekk?
- Jo, når du sier det så, sa den andre av mennene.
- Dette er Eldgjær, kongens datter, gjentok Svarte. Han bøyde seg
ned på huk, strakte frem den ene av de veldige armene og grep tak i
jenten. Så halte han henne frem på gulvet.
- Her, sa Svarte og dyttet henne bort til de to mennene.
- Hva gjør vi nå?
- Kongen skal gravlegges og jenten skal få sin rettkjente plass i riket,
sa han.
- Da er det du som er konge, herre, sa den andre av de to mennene.
- Kong Reit må hedres og landet skal sørge.
- Har vi ikke sørget nok ...?
Rigor Svarte hørte ham.
- Jo, vi har sørget nok. La kongens gravferd være lystig, begynnelsen
på en ny tid.
- Ja vel herre, sa vikingen og lyste opp.
- La Kong Reit gravlegges i Myrane, og la det være hans hvilested,
proklamerte Svarte.
- I Myrane?
Begge visste at Myrane var et ufremkommelig myrland, langt ute i
et øde intet. Var dette et sted å gravlegge deres konge?
Ingen av dem våget å spørre.
28