Untitled - Tomo Trading

egravde hånden dypt inn i brystet hennes.
- Ved Odin! ropte Rigor Svarte idet han fikk et grep om kvinnens
sjel.
Først nå innså Rasmus Rødskjegg at det ikke var Rigor Svarte men
Zork som sto over offeret, hentet opp kvinnens sjel, og gjorde den til
sin egen.
Mannen som holdt henne løftet på hodet, og Rasmus Rødskjegg
fikk se ansiktet hans.
- Jostein! utbrøt Rasmus Rødskjegg idet han fikk se hvem det var.
Det var Jostein Hamrekors. Han hadde tatt sin kvinne, bundet henne
til offerpallen, og var i ferd med å ofre henne til Zork.
- Ved Odin, jeg tar ditt liv! sa han og smilte rått.
Rasmus Rødskjegg så også hvordan det fordreide ansiktet til Jostein
Hamrekors lyste av hat og hevnlyst.
For å fullbyrde offringen tok Rigor Svarte sitt sverd, løftet det over
hodet og kjørte det inn i kvinnen.
Jostein Hamrekors hadde aldri likt kvinner, husket Rasmus Rødskjegg,
og bestemte seg for at han hadde mistet retten til å leve.
Dampen fortsatte å stige fra den glødende sverdeggen som lå begravd
i blodpølen, og skyggen som var gjenferdet til Mia Stiansdottir snakket
til ham.
- Drep ham! var budskapet hun fremførte.
- Du har mitt ord! sa Rødskjegg.
- Da kan det lyse fred over mitt efterliv, sa Mia Stiansdottir.
Sverdeggen glødet fortsatt, men blodet var borte. Med det forsvant
også skyen og formen på skikkelsen som hadde stått foran ham.
Rasmus Rødskjegg tok et skritt tilbake og ba en stille bønn, både
for seg selv og for kvinnen Mia Stiansdottir. Han hadde fått en ny og
mektigere fiende enn Rigor Svarte.
Ypperstepresten, i Rigor Svartes skikkelse, var ingen andre enn
døden selv.
- Til Ragnareid, hvisket Rasmus Rødskjegg til hesten idet han satte
seg på hesteryggen.
- Du skal også dø for min hånd, var strøtanken han sendte Jostein
Hamrekors.
Han hev hesten rundt og satte i full galopp ned Tåkeskaret. Forbi
kampesteinene som beskyttet inngangen og red videre ut på slettelandet.
Sporene etter en hærskare i fremmarsj var overalt. Åkre var trampet
279