Untitled - Tomo Trading

men lukten var ikke fullt så sterk som den hadde vært.
Rigor Svarte våknet ikke.
Zork la seg rundt halsen på den sovende ypperstepresten og forsvant
inn gjennom den åpne munnen til Rigor Svarte. Deretter trakk han ned
i lungene, ut i blodkar, og til slutt fant han veien inn til hjerte.
Der hugget han tak i sjelen til Rigor Svarte.
Det eneste Rigor Svarte kjente var en klam kulde som la seg rundt
hjertet, og at den grep tak i sjelen hans.
Rigor Svarte våknet.
Med en eneste gang forsto han hva som var i ferd med å skje, men
visste ikke hvordan han skulle få stanset det. Han forsøkte å samle
kreftene for å drive Zork tilbake, men klarte det ikke. Han kjente bare
at han ble svakere og svakere, og innså at han var i ferd med å dø.
Zork hadde inntatt hans sjel.
- ... hele mitt rike, forsøkte Rigor Svarte å si, men det var ingen som
lyttet.
Han var allerede død.
Zork, på sin side, oppdaget at han kunne leve med kroppen til Rigor
Svarte. Han beveget seg fra organ til organ, inntok hjernen, og klarte å
få både armer og ben til å virke. Rigor Svarte åpnet og lukket øynene,
løftet på armer og ben og til og med klarte å puste.
Han hadde fått en ny herre.
Det kroppen til Rigor Svarte ikke klarte, var å holde på varmen.
Den ble først kald, så kaldere. Zork regnet også med at det var ingen
som ville oppdage at Rigor Svarte var blitt forvandlet til et levende lik.
Armbåndet satt fortsatt rundt hans høyre håndledd, men det var Zork
som hadde makten.
Vemmelsen som var en stor del av Zorks vesen var så kraftig at det
klarte til og med å hindre at Rigor Svartes legeme gikk i oppløsning.
Derfor levde han videre. Om dagen, da presteskaren var samlet, var det
Rigor Svarte som førte kontroll med deres vilje.
Om natten, da det så ut som om Rigor Svarte satt på sin trone og
sov, var Zork nede i Østvikyr for å fornye sine krefter.
Nå var det bare kvinnesjeler han tok.
Det var Eldgjær som først oppdaget at det ble færre og færre kvinner i
Østvikyr. I begynnelsen trodde hun at de hadde flyttet etter sine menn,
til Faldnir, men hun fikk det ikke helt til å rime.
Det var helt til Mia Stiansdottir ble borte.
273