Untitled - Tomo Trading

Rigor Svarte snudde seg, og med et svøp hugget han etter kongen.
Sverdet traff, og Kong Reit falt om. Uten å nøle grep Svarte så tak i
sverdet til Karl fra Reivik og kjørte det inn i brystet på kongen slik at
det spiddet ham til gulvet.
Reit, som ikke var helt død, forsøkte å dra det ut igjen, men klarte
det ikke. Øynene vrengte seg innover og han åpnet munnen.
- Du!
Svarte stirret kaldt på sin bror.
- Du røvet Eldgjær, klarte han å få frem.
Rigor Svarte bøyde seg og lente seg frem inntil han var på høyde
med kongens øre.
- Ja, det var jeg, hvisket han. - Og nå er det meg som regjerer over
Ragnareid.
Innen han hadde fullført setningen, var kongen død.
- Ingen vitner, sa Rigor Svarte som forsikret seg om at mennene var
opptatt med å undersøke utenfor. Han kastet også et blikk på amuletten
Reit bar rundt halsen, lurte på om han skulle gjøre den til sin egen, men
bestemte seg for at han ikke var noen simpel tyv. Han hadde, tross alt,
nettop erobret et helt rike.
Dessuten hadde han sett et slikt bumerke før, og det ble båret av
mennesker som hadde knyttet en alianse til den nye guden Kvitekrist.
Dette var en gud fra den andre siden av havet, og de som fulgte ham
var noen ynkelige krek, hvilket var det eneste Rigor Svarte visste om
slike mennesker.
Rigor Svarte reiste seg igjen, gikk bort og grep tak i Karl fra Reivik
og slepte ham bort til den livløse Reit. Deretter løftet han løftet Karl fra
Reivik opp av gulvet, og klarte han å plassere ham i sittende stilling.
Så, til slutt, bøyde han den livløse mannen fremover, slik at han satt,
delvis lå, over liket til Kong Reit. Med et enkelt tak ble Karl fra Reivik
lent fremover, slik at han støttet seg til sverdet som sto i midt brystet
til kongen.
Rigor Svarte tok ett skritt tilbake, beundret sitt verk, og tok så sitt
eget sverd og kjørte det inn i ryggen på mannen.
- Dø! ropte Rigor Svarte akkurat idet to av kongens menn kom
løpende inn. De bråstanset i døråpningen.
- Hva skjer? spurte den ene uten å våge et skritt inn i rommet.
Eldgjær, som hele tiden hadde ligget under sengen og lyttet til lydene,
kikket frem. Hun stirret blankt på den digre vikingen som ikke
bare fylte rommet, men som også holdt sverdet som hadde spiddet faren
27