Untitled - Tomo Trading

Skjelene var svært flyktige, og han klarte ikke å holde på energien.
Mens Zork herjet i de underjordiske gangene begynte det å spre
seg en frykt for den lumske døden blant svarte sjeler. Den var som en
epedemi, som bare fortsatte og fortsatte, og de ble færre og færre.
Derfor måtte Zork arbeide seg dypere og dypere ned i de underjordiske
gangene, de som førte inn mot kjernen av Hels rike.
Der, uvisst hvilken grunn, hadde han aldri tidligere vært.
Kanskje det hadde noe med at han visste at det fantes et rike innenfor
Hels rike, og det fylte ham med gru.
- Stedet heter Hades, sa han til seg selv og kjente en kald iling
nedover ryggraden.
Hades var annerledes.
Zork bevegde seg nedover. Han fant veien inn i den del av Hel som
bygget bro over i Hades, og kjente at det ble vanskelig å puste. Samtidig
kjente han at han ble fylt av en dyp og intens skyldfølelse, som også
var ny for ham.
- Jeg liker det ikke, mumlet han og ség dypere ned i avgrunnen.
For første gang følte Zork seg usikker. Skyggene som bevegde sebg
nedover mot Hades var ikke bare mørke, gikk med bøyde hoder, og
oste av anger, men eide ikke kraft.
- Hva er dette for slags krek, tenkte han, og gled nærmere.
Zork kjente at det var varmt, og at det ble varmere.
Han rygget inn i en skygge, ventet, og kastet seg over en av sjelene
som vandret innover de mørke gangene, på vei ned i den dype undergrunn.
Han hugget til, og forsøkte å rive til seg kraften i sjelen, men
den var tom.
Den ga ikke næring.
Tvert imot, den ga Zork en følelse av tomhet han aldri tidligere
hadde opplevd.
- Ikke et sted for meg, sa han, og begynte å rygge tilbake til sin egen
verden.
Samtidig kjente han at noe rørte ved hans følelsesliv. Han, uten å
ha kontroll over det, ble fylt av en rekke tvangstanker som han ikke
klarte å forholde seg til. Han fant at han måtte ta stilling til en hel rekke
følelser han ikke visste at han hadde. Samtidig kjente at det snørte seg
i halsen, og at han mistet stadig mer av kreftene han hadde.
Han ble ikke bare svakere, men han følte seg tommere enn han visste
var mulig.
- Jeg må opp og ut, var tanken og fylte hans hele.
266