Untitled - Tomo Trading

Kapittel 17
BELEIRINGEN
En gråsvart og illeluktende skygge som kom sivende ned fra Tåkeskaret
og ut i Faldnir. Det var Zork. Tidligere den kvelden hadde Zork
fortært sjelen som var frembudt ham på offerpallen, og han hadde fått
nye krefter. Hvor han hatet å måtte ydmyke seg på den måten, å leve
fra Rigor Svartes hånd. Likevel, han måtte samle krefter for atter en
gang å bli sterk.
Det var i kampen med Rasmus Rødskjegg at det skjebnesvangre loddet
falt. Ved å utløse kreftene fra armbåndet hadde Gudleik Lokeson, i
Rasmus Rødskjeggs skikkelse, nesten knust Zork. Han burde ha opphørt
å eksistere; men innerst i den forkullede askehaugen lå det igjen en liten
glo som hadde overlevd. Det var denne som nå tviholdt på det lille livet
som var igjen av Zork. Den svarte sjelen hans hadde akkurat nok krefter
til å samle restene av sin skygge og å holde den samlet.
Det var først da han kom tilbake til sitt underjordiske rike at Zork
fattet alvoret i skadene han var blitt påført i kampen med Rasmus
Rødskjegg.
- Hevn! var den eneste følelsen han nå hadde tilbake, og hat ga viljen
kraft.
Utarmet som han var, var det bare ett sted han kunne hente kraften
til å overleve. Det var fra sine egne ved inngangen til Hel.
Zork gikk til angrep på de svakeste av sjelene, og fortærte dem. Det
hjalp, men ikke nok. Han måtte også bygge en ny livskraft, og til det
måtte stadig flere sjeler skaffes til veie. For ham gjaldt det å hindre at
han svant helt inn, og mistet den lille trevlen av et liv han hadde tilbake.
Men kraften som var å hente i slike sjeler var liten, i utgangspunket.
265