Untitled - Tomo Trading

hånden for å skygge for dem og først da fikk hun øye på den lille klyngen
med menn som kom mot henne.
Da våknet Ida brått. Hun satte i et hyl, snudde på helen og sprang
mot huset.
Samtidig oppløste gruppen seg og spredte seg utover. En av dem
stoppet. En pil hvilte allerede mot buestrengen. I en glidende bevegelse
drog han buestrengen helt inn til forkanten på øret og siktet. Han fant
sitt mål, senket pilspissen et hakk, og slapp taket. Den tunge eikepilen
fløy gjennom luften, fant sitt mål og rev tvers igjennom strupen på Ida.
Med et halvkvalt skrik falt hun mot bakken.
Først nå forsto Riff at noe var veldig galt, og begynte å gjø så høyt
han kunne. Det lød bare som en hes jamring.
Riff bjeffet og bjeffet inntil døren til hovedhuset gikk opp. Da la
han på sprang nedover mot angriperne og føk på den fremste av den.
Mannen stakk Riff med sverdet sitt og hunden hang plutselig på et
sverdblad av herdet stål. I en kraftsats føyset mannen sverdet til side,
og Riff ble slengt bortover tunet. Bueskytteren hadde satt en ny pil i
strengen og løftet buen for annen gang. Han siktet og så lot han pilen
fly. Også den fant sitt mål. Huskvinnen Ida ble truffet av atter en pil.
Den lille gruppen med menn stormet mot huset. De kastet seg mot
døren, og sprengte den.
Rigor Svarte var første mann inn, og han gjorde tegn til at de andre
skulle undersøke utenfor huset.
Innenfor sto Karl fra Reivik.
Han hadde funnet frem sine våpen, men slapp både sverd og øks da
han fikk øye på Rigor Svarte.
- Du! ropte han.
De to mennene stirret på hverandre i vanntro og hat.
- Ja meg! sa Svarte.
- ... hvordan?
- Hvor er hun? bet Svarte.
- Der, sa Reivik og pekte på den lille klaringen som var under sengen.
- Du drepte henne ikke?
- Jeg klarte det ikke.
Rigor Svarte stusset ikke. Han tok sats og kjørte sverdet sitt inn i
Karl fra Reivik.
Samtidig kom Reit inn i rommet.
- Hva skjer! ropte han.
26