Untitled - Tomo Trading

Han lå like urørlig.
- Er du død? hvisket hun.
Hun trodde det, og motstanden mot ham, som hun hadde båret med
seg alle de siste årene, ség av henne. Først følte Eldgjær en blanding av
fryd og lettelse. Deretter kom en følelse av frihet, men så grep sorgen
tak i henne. Først da visste hun, med sikkerhet, at hun elsket ham.
Rasmus Rødskjegg lå like urørlig.
- Ikke dø nå, Rasmus!
Forsiktig, med det som var et kjærtegn, la hun hodet sitt på brystet
hans og lyttet.
Hun lyttet, men hun hørte ikke at hjertet banket.
- Rasmus?
Da hun skulle til å løfte hodet igjen hørte hun en svak murring dypt
inne i brystkassen. Hun anstrengte seg for å fange inn lydene, men slapp,
da de ble høyere og høyere, vokste i intensitet. Til slutt ble murringen
til en kraftig dirring som kom innenfra brystkassen hans. Det var som
om muskel etter muskel ga slipp på sin livskraft og at dødsstivheten
overtok. Kroppsvarmen var der enda. Hun hånden på kinnet hans, og
kjente etter. Heller ikke der kjentes han ut som død.
- Innbilning, tenkte hun, og fikk for seg at, om det var én ting Rasmus
Rødskjegg ikke fikk lov til, var det å dø. Det var så mye hun hadde å
fortelle ham.
- Lev, Rasmus, hvisket hun nærmest i en bønn.
Murringen som kom fra inne i brystkassen skiftet tonefall, la seg på
et dypere tonelag og dirringen sterkere.
- Rasmus?
Elodgjær satt hjelpeløs, visste at det var ingenting hun kunne gjøre,
og at hun ikke hadde annet valg enn å vente.
Kroppen til Rasmus Rødskjegg stivnet helt. Så hørte hun at hjerte
begynte å slå igjen. Også pusten hans kom tilbake. Dirringen som fikk
kroppen hans til vibrere ble til en slags krampetrekning, og kroppen
hans begynte å riste.
- Kunne det være lyden av Valkyriene som var kommet for å hente
ham? tenkte Eldgjær.
Akkurat slapp Rødskjegg fra seg et kraftig stønn. Luften forlot
lungene og suste ut gjennom sammenbitte tenner.
- Rasmus!
Et nytt kraftig stønn brøt frem fra strupeholdet hans, så ett til. Åndingen
ble tyngre, han hev etter luft. Brystkassen hans hevet og senket
258