Untitled - Tomo Trading

Gjennom den første natten både klarte han det og samtidig klarte han
det ikke, og det var ikke før den tidlige morgen at han endelig kunne
falle inn i en dyp og uforstyrret søvn.
Da Rødskjegg våknet var det ikke langt på dag, men han var utslitt
og våt av svette.
Neste natt ble han atter en gang trukket opp og ut av det som skulle
ha vært en søvn. De var de samme stemmene som ropte på ham. Atter
en gang kjempet han imot, og måtte vente til dagry før han kunne
sove. Slik fortsatte det. Natt etter natt ble han hjemsøkt og
han var nå sikker på at det var Vesterlund som forsøkte å trekke ham
til seg. Stemmene var alltid de samme.
- Kom, Rasmus! sa stemmene, og fortsatte:
- Frykt ikke. Du kjenner oss.
Eldgjær oppdaget fort at han ikke sov om natten, og at han ble mer
og mer utmattet. Hun merket også uroen som plaget ham og frydet seg
over å se ham lide.
- Du har gjort meg så mye vondt, sa hun til seg selv.
Hans fortvilelse ble hennes nytelse. Av og til gikk hun inn til ham
og satte seg ved sengekanten hans. Han så ikke ut som om han sov, da
øynene var vid åpne. Han kastet og vred på seg, men reagerte ikke på
at hun satt på sengekanten. Av og til snakket han, og ropte ut, men hun
klarte ikke å skjelne ordene.
For Rasmus var det slik at det var Vesterlund som stadig kalte på
ham, og ikke ville gi ham fred.
Rasmus Rødskjegg, for sin del, arbeidet med å fortrenge fortiden,
var opplukt av egne tanker, og ville bare ikke lytte.
- Lytt, Rasmus, sa stemmene.
Ettersom Rasmus Rødskjegg ble mer og mere urolig, kjempet hardere
med natten og var mer utslitt om dagen, våget Eldgjær fempå med
en liten medfølelse. Hun var også blitt mer og mer nysgjerrig. Hva var
det som plaget ham? Hvorfor kjempet han slik? Hun visste det ikke
selv, men hun hadde åpnet for å gi ham en snev av forståelse.
- Kanskje var for henne han led, at han angret på årene han hadde
tatt fra henne, tenkte hun.
For Rasmus Rødskjegg fortsatte nattens stemmer sitt arbeid med å
trenge inn til ham med uforminsket styrke. De var alltid var der, og de
forsøkte å trekke ham opp og ut. For Rasmus Rødskjegg ble hver natt
både lengre og mer intens enn den forrige.
256