Untitled - Tomo Trading

- Vi tilhører den nye ordenen, var ett av svarene han fikk.
- Vi er Odins tjenere, var et annet.
- Det er Faldnir som hersker over dette stedet, sa en tredje.
Rasmus Rødskjegg tidde. Inne i seg bestemte han seg å blåse nytt
liv i stedet, men visste ikke hvor han skulle begynne.
Han lurte også på hvor han skulle hente kreftene fra?
De var hans menn. Det var han som hadde ført dem både til Vesterlund,
Ragnareid og så til Østvikyr. Han skyldte dem noe, og det var
ham som måtte få dem ut av det igjen.
- Faldnir? spurte han.
- Vi er presteskaren som tjener Odin.
- Vi tjener Rigor Svarte, ypperprest i Faldnir.
- Vi skal erobre riket og bli mange.
Først da gikk det opp for Rasmus Rødskjegg hva som egentlig hadde
skjedd. Gudleik Lokeson hadde ikke bare gitt sverdet og armbåndet til
Rigor Svarte, men han hadde fått ham til å bygge det rike som skulle
bli stort og sterkt, og vare i evig tid.
Han, Rasmus Rødskjegg, var bare blitt brukt til å få det hele på plass.
Zork var borte og grensen til Gråvidda var stengt. Nå hadde presteskaren
forskanset seg i Faldnir og det var Rigor Svarte som hersket over denne
del av verden.
De var også blitt mange.
De var blitt så mange at han innså at Rigor Svarte ikke aktet å stanse
der, og at Ragnareid sto for fall.
Rasmus Rødskjegg innså også at han ikke kunne kjempe imot dem,
og at han måtte finne på noe annet.
- Jeg må få blåst liv i glørne, få dem til å smile og være glade, sa
han til seg selv og forsøkte samtidig å finne frem til hvorfor det var
blitt slik. En ting var klart, og det var at Faldnir hadde lagt en skygge
over Østvikyr, og at den tappet dem for livskraft.
Han tenkte på Eldgjær, og innså samtidig at uten at hun sto ved hans
side ville han ha ikke kunne hente frem ginisten som skulle tenne det
liv mennene hans trengte.
Eldgjær var der, men hun stirret på ham med et tomt blikk.
- Her skal vi bo, Eldgjær, sa han forsiktig idet de gikk frem til det
gamle huset deres.
Ett nytt stikk av hat lynte fra øynene hennes.
- Hvorfor skal jeg dele tak med deg? bet hun fra seg.
Huset hadde vært avstengt i en årrekke, var nedslarvet og manglet
254