Untitled - Tomo Trading

Rasmus Rødskjegg hadde ikke mye tålmodighet tilbake. Han ville ha
sin kvinne med seg til Østvikyr, og det var ikke den ting som kunne
stanse ham. Resolutt gikk han opp, hentet barnet, og satte det i en pose
som var laget av saueskinn, og som var knyttet til sadelen på den ene
hesten.
Den andre hesten het Stjarnir.
Han hadde også proviantert opp nok til at de skulle klare seg de få
dagene det tok å ri til Østvikyr.
Deretter gikk han opp for å hente Eldgjær.
Hun sa nei.
Vi skal til Østvikyr, sa han igjen, denne gang med fasthet i stemmen.
- Jeg reiser ikke noe sted med deg, Rasmus Rødskjegg, bet hun fra
seg med en hissighet som fikk ham til å lure.
Han innså samtidig at det egentlig var lite å diskutere.
Han grep tak i henne, og begynte å dra henne etter seg på vei ned
mot stallen og de salete hestene.
- Jeg sa nei! freste hun for annen gang.
Rasmus Rødskjegg strammet grepet og nøkket til.
- Hva er det du gjør! pep Eldgjær, som spatt et halvt skritt opp av
bakken.
- Vi skal til Østvikyr, sa han fast og bestemt og innså at hun ville
stritte imot, og det hele veien til de var fremme.
- Jeg vil ikke!
- Det er allerede bestemt, sa Rasmus.
Jeg har et barn å ta vare på, og akter å bli, freste hun.
250
Kapittel 16
VESTERLUNDS BEFALING