Untitled - Tomo Trading

- Akkurat hva jeg har tenkt å gjør, sa Rasmus, og fortsatte: - Du får
alt, Kjartan!
- Hva mener du alt?
- At du får festingen, riket, og alt som følger med.
Kjartan Kongsvenn ble edru.
Rasmus fortsatte:
- Vi kom til Ragnareid i lag. Vi har alltid delt alt, så hvorfor ikke!
Du kan få alt. Det er din tur til å være konge over dette guds forlatte
sted, og nå kan Gudleik Lokeson gjøre som han vil.
Den fulle tungden i hva Rasmus Rødskjegg sa gikk endelig opp for
Kjartan Kongsvenn. Rasmus mente faktisk at han, Kjartan Kongsvenn
kunne overta alt. Om det at Rasmus Rødskjegg ga seg, utfordret gudene,
trosset deres vrede, betydde mindre; bare han ble satt fri.
- Dette går aldri vel, Rasmus.
- Akkurat som om jeg bryr meg!
- Kan jeg klare det? spurte Kjartan.
- Det blir slik, enten du vil det eller ikke, Kjartan, insisterte Rasmus,
som oppe i hodet sitt var begynt å legge en ny lest for livet sitt, som
om han hadde hele planen klar:
- Jeg trenger et brudd!
- Men Rasmus ...?
- Jeg tar min kvinne, Eldgjær, og flytter til Østvikyr. Jeg vil ha mitt
gamle liv tilbake. Jeg vil ha mitt hus, jorden jeg har lært å elske og jeg
vil ha havet ved mine føtter. I tillegg vil jeg ha vennene mine tilbake.
Det er du som skal være konge.
Den fulle bredde i hva Rasmus Rødskjegg hadde som hevnakt gikk
endelig opp for Kjartan Kongsvenn, og han stirret vantro på sin venn.
- Du har ingen venner, sa han med tynget alvor.
- Jeg har deg, og en kvinne jeg elsker.
- Det er ikke godt nok!
- Så hvorfor er du her?
- Jeg er kommet for å hente mitt barn, ikke for å ta et helt kongerike,
Rasmus, svarte han.
- Barnet blir, og du får riket istedenfor. Jeg trenger å begynne på
nytt, og du gjør det samme. Hjelp meg Kjarten! Jeg vil ikke være en
brikke i Lokes spill! Jeg har lært meg til å elske jord, luft og det som
vokser og gror. Jeg vil være i nærheten av havet, og ikke være slave til
Gudleik Lokesons fantasibilder.
- Men han ér en av gudene, Rasmus!
242