Untitled - Tomo Trading

Natten ble lang. Ett beger fulgte det andre. Det var ikke den ting som
kunne forstyrre dem. De satt, hver med sitt tak i forarmen til den andre
og de satt bøyd mot hverandre. Av og til dreide de på hodene for å ta
en munnfull øl, og så begynte de å fortelle. Rasmus Rødskjegg hadde
et alvorlig drag over øynene, og til tider så han ned i gulvet.
-Gudleik Lokeson, var de første ordene han sa.
- Han er ikke menneske, sa Kjartan Kongsvenn.
- Nei, sa Rasmus Rødskjegg og så ned på den ene hånden sin med
et unnvikende blikk.
- Er han en av gudene?
- Jeg vet ikke, sa Rasmus Rødskjegg, som lette etter hvor han skulle
begynne.
- Du ble tatt til fange! konstaterte Kjartan Kongsvenn.
- Derfor vet meg om fangehullene og om gangveiene på innsiden
av ytterveggene.
- Eldgjær?
- Også det er Lokesons verk, men han regnet ikke med at jeg ble
forelsket i henne.
- Du elsket ...?
- Ja, og han tok alt!
Akkurat her følte Kjartan Kongsvenn seg beklemt, men Rasmus
Rødskjegg la den frie hånden på det ene kneet hans og klemte til.
- Det var ingenting noen av oss kunne gjøre.
- Mener du det?
- Det var skjebnens lodd, og den ble kastet av Gudleik Lokeson.
- Enn Rigor Svarte?
Rasmus Rødskjegg stirret sin venn dypt inn i øynene. I dem leste
han både varme og fortrolighet.
De fortsatte å snakke. Det var ikke det emne som ikke ble berørt.
Kjartan Kongsvenn fortalte om den gale mannen ute ved havet og om
sin kvinne. Han fortalte om vinteren i Isengard og om å være i isdronningens
favn.
Rasmus, på sin side, fortalte om hvordan han hadde mistet sin fatning
med tid, og om alvekongen i Vesterlund.
Slik satt de, og de fortsatte å fortelle:
- Er du gal? spurte Kjartan.
- Æres ord!
- Sant!
- Ja visst!
239