Untitled - Tomo Trading

Kjartan rev seg løs fra grepet Rasmus Rødskjegg hadde rundt armen
hans.
- Også jeg har ting å fortelle, sa han unnvikende.
- Min fortelling rører ved det som rører seg mellom himmel og hav,
sa Rødskjegg.
- ... om Gudleik Lokeson?
- Ikke bare det.
- Om heks og troll og gudene i Midtgard?
- Ja, svarte Rasmus Rødskjegg.
- Da har også jeg en fortelling, sa Kjarten Kongsvenn.
- Det kan bli tungt.
. Min fortelling er også tung.
- Ikke så tung som min, flirte Rasmus Rødskjegg.
Kjartan følte et stikk av medlidenhet for mannen han hadde holdt
kjær siden de var guttunger.
- Ingen grunn til å føle medlidenhet, sa Rasmus Rødskjegg som svar
på Kjartan Kongsvenns tenker.
- Jeg mente at det måtte være hardt å være konge, å leve på drømmer,
sa han.
- Det kan være tungt nok.
- Men du har jo kontroll!
- Kom, sa Rasmus Rødskjegg. - La oss gjøre som i gamle dager.
- Å sitte og snakke?
- Sitte og snakke!
- Å gjøre gamle minner om til nye!
- Det er jeg med på, sa Kjartan Kongsvenn.
- Kom da! sa Rasmus Rødskjegg og førte Kjartan Kongsvenn bort
til to stoler og et bord som var gjort klar for anledningen.
- Du hadde regnet med dette! konstaterte Kjartan Kongsvenn flatt.
- Ja, sa Rasmus Rødskjegg.
Dermed satte Rasmus Rødskjegg og Kjartan Kongsvenn seg rett
overfor hverandre. Hver grep tak i forarmen til den andre og holdt
ansiktene så nærmt den andres at de knapt klarte å fokusere på hverandres
øyne. Med den ledige hånden fylte de øl i store begre og satte
seg ansikt til ansikt, slik at hver kunne lese den andre. En ting visste
de, at de begge kunne lyve.
- Skål, Kjartan!
- Skål, Rasmus.
238