Untitled - Tomo Trading

drept deg.
- Du er fremdeles den eneste jeg stoler på, hvisket Rødskjegg. Jeg
trenger deg, å drepe deg er det siste jeg har behov for å gjøre.
- Jeg var villig til å drepe deg!
- Du ville neppe ha klart det.
Kjartan Kongsvenn visste at Rasmus Rødskjegg var hans overmann,
at han hadde både Blodhiger og trolske evner i tillegg. Han tok et skritt
bakover. Han kjente den kalde steinveggen mot ryggen, og visste at han
ikke kunne rømme.
- Du vet hvorfor jeg er kommet, Rasmus?
Rasmus Rødskjeggs øyne var varme og milde.
- Som du sa, for å hente barnet, svarte han.
- Jeg kommer som tyv, er forberedt på å drepe deg, og du tilbyr
vennskap!
- Uansett hvordan du kommer, Kjartan, er du fortsatt min venn.
Eden har vi gitt, og du er alt hva jeg har.
Munnen til Kongsvenn falt på vid gap. Han kjempet med følelser
han ikke visste at han hadde. Han hadde forrådt ham, tatt hans kvinne,
fått barn med henne og nå lurte han på om dette var den virkelige Rasmus
Rødskjegg, eller var det nok et spill? Han tok et skritt frem, slapp
fakkelen i gulvet og lot kniven sli inn i sliren igjen.
- Mener du dette?
- Kom, sa Rasmus og holdt ut armene.
Kjartan Kongsvenn tok et usikkert skritt frem.
- Mener du dette? gjentok han.
- Ja, sa Rasmus Rødskjegg.
De omfavnet hverandre.
Nå var det Rasmus sin tur å ta et skritt tilbake.
- Ved Odin hvordan du ser ut!? utbrøt han.
Klærene til Kjartan Kongsvenn hadde vært våt. Støv og skitt fra
gangveiene hadde klebet seg til klær, hud og hår, og det eneste Rasmus
Rødskjegg kunne se av ekte hud, var to ringer rundt Kongsvenns
øyne.
- Kom, sa han, og tok Kjartan Kongsvenn i armen og ledet ham
lenger inn i rommet.
Kjartan strittet imot, men Rasmus slapp ikke taket.
- Jeg har så mye å fortelle, Kjartan, sa han.
- ... om hva?
- Om ting det er bare gitt deg å forstå.
237