Untitled - Tomo Trading

slo den som et ekko som ga gjenklang mellom steinveggene.
Stemmen tilhørte Rasmus Rødskjegg.
- Som jeg har savnet deg! sa Rødskjegg.
Kongsvenn rygget to skritt tilbake, hvirvlet rundt og hånden hans
lukket seg rundt kniven han hadde i beltet.
- Ikke rør deg, Rasmus! freste han.
Rasmus Rødskjegg, som var ubevepnet, tok et skritt frem og stilte
seg opp foran sin venn. Kjartan hadde nå fått kniven opp av sliren og
holdt den foran seg, lavt og tuende. Samtidig rygget han mens han løftet
den opp i angrepsposisjon.
- Hold unna, Rasmus!
Hånden hans dirret. Da han så at Rasmus Rødskjegg var ubevepnet
tok han tt skritt frem, Nå holdt han kniven slik at han kunne, i ett svøp,
sprette Rasmus Rødskjegg fra øre til midje.
Rasmus leste forvirringen i blikket til sin venn og kampfelle.
- Legg den fra deg, Kjartan, sa Rasmus.
Kjartan strammet grepet om kniven og da han ikke klarte helt å
folusere, stirret han kaldt fremfor seg.
- Kom ikke nærmere, Rasmus!
Rasmus smilte:
- Om jeg ville drepe deg, ville jeg ha gjort det mens du fremdeles
vasset rundt i vollgvaren og lette etter inngangen. Enda bedre, jeg kunne
ha hugget hodet av deg etter at du hadde svømt den lange veien inn i
festningen og kom opp for luft.
- Du visste ...?
- Den skjulte inngangen er ikke så skult, svarte Rødskjegg!
Kongsvenn ble stum.
For Kjartan Kongsvenn bekreftet det bare at Rasmus Rødskjegg i
realiteten var synsk. Han kunne ikke vite at han skulle bryte seg inn i
festningen og han kunne ikke ha visst om inngangen fra vollgraven.
Likevel var han ventet.
Kjartan Kongsvenn forbannet seg selv. Rasmus Rødskjegg hadde
latt ham trekke inn i festningen som et annet agn, og han kunne ha tatt
livet hans når som helst.
- Vil du ha mitt liv, Rasmus?
- Hva skal jeg med livet ditt, Kjartan?
- Hvorfor la meg leve?
- Du er ingen trussel.
- Jeg kom for hente barnet. Om du gjorde motstand, ville jeg ha
236