Untitled - Tomo Trading

Det at Kjartan Kongsvenn hadde barn Eldgjærs var begynt å plage ham.
Nå, da han hadde funnet seg en kvinne, kunne han se det hele i et annet
lys, og han fant ut at dersom han først skulle være i landflyktighet,
utvist fra Ragnareid, skulle han også ha barnet hos seg.
Han hadde funnet sitt nye liv, og det skulle ikke få vokse opp med
det hat Eldgjær bar på.
Det ville forpeste barnets sinn, fant han ut.
Dessuten så han på sitt brudd med Rasmus Rødskjegg som ugjendrivelig
slutt.
Når Kjartan Kongsvenn først hadde satt seg noe i hodet, var det
vanskelig å få ham på andre tanker. Han gikk ut, salet hesten, sporet det
og red ut av dalføret. Nå hadde han, sammen med sin kvinne, bygget
et hus og skapt et hjem. Det var med innbitt besluttsomhet at han satte
han kursen mot Ragnareid.
Da festningen endelig sto som en mørk silhuett i skumringen, var
han sikker. Han trengte et ansvar.
I ly av mørket beveget Kongsvenn seg inn i Ragnareids gater, opp
mot festningemurene. Han valgte å sette fra seg hesten i et lite skogholt
og fortsette til fots.
Han måtte, for enhver pris, ikke bli sett.
Han var kledd i sort, og i mørket gikk han i ett med omgvelsene.
Kjartan tenkte tilbake.
Etterhvert måtte han erkjenne at det var mye ved Rasmus Rødskjegg
han ikke forsto. En gang i tiden hadde de lovet hverandre evig troskaå,
og forseglet det i et blodbånd. De hadde alltid vært åpne, snakket om
ting, og svik var det siste de ville ha tålt.
Men så kom forvandlingen.
230
Kapittel 15
FESTNINGEN