Untitled - Tomo Trading

- Ja, svarte Hulda Rigorsdatter.
- Og våren er kommet?
- Ja, det er kommet, svarte hun.
Det Kjartan Kongsvenn ikke kunne vite var at, ved det første vårtegn,
hadde Hulda Rigorsdatter inngått en pakt med heksedømmet nord for
Hel. Hun skulle gi avkall på samtlige av sine trolske evner bare hun fikk
slippe å regjere over Isengard. Heksene som regjerte over Gråvidda sa
ja, på betingelse av at hun ble en vanlig dødelig, forble uten makt, og
at hun aldri ville vende tilbake. Hulda Rigorsdatter klarte ikke tanken
på å gjennomleve atter en vinter i det isødet, og sa «ja».
Det var fortsatt vår, og en tidlige vårdag da morgendisen tungt nedover
dalføret, reiste Kjartan Kongsvenn seg fra sengen og gikk ut. Da han
kom inn i huset igjen lyste det forventning av ham. Han hadde tatt en
beslutning.
- Mitt liv må bli helt! sa han.
- Hva mener du?
- Jeg drar, sa han kort.
- Hvor?
- For å hente barnet.
- Barnet!?
- Jeg skal hente mitt barn, og føre det tilbake hit!
Hulda så på ham med vanntro. Hun visste både om Eldgjær, om
barnet, men ikke at båndet var så sterkt at han ville trekke det inn i
deres liv.
- Hit!? freste hun, og hadde mistanke om at hun selv var med
barn.
- Ja, jeg skal føre det hjem, svarte han.
Hulda Rigorsdatter fikk ikke frem et ord.
Han, på sin side, hadde bare gått ut, salet hesten tatt og ridd.
- Kjartan! ropte hun etter ham, men han hørte henne ikke.
Nå var det mye Hulda Rigorsdatter angret på. Mest av alt at hun
hadde inngått en pakt med heksedømmet nord for Hel og at hennes
229