Untitled - Tomo Trading

telse. Det gikk også opp for ham at han ikke hadde den ringeste anelse
om hvem isdronningen var, eller hvordan han skulle finne henne.
- Hun finner sikkert meg, sa han innbitt.
Tanken var ikke før tenkt enn at en ny stemme snakket til hans
indre:
- Velkommen Kjartan Kongsvenn!
Stemme minnet umiskjennelig til den til Hulda Rigorsdatter. Det
var som om hun kalte på ham.
- Hvor er du? spurte Kongsvenn.
- Løft ditt blikk!
Kjartan Kongsvenn løftet blikket og oppdaget at han sto inne i en
diger iskledt hall, med bueganger som løftet seg opp mot himmelen,
og som forsvant inn i det lave skydekket.
- Hva i Hels ...?
- Vokt dine ord, Kjartan Kongsvenn, sa stemmen.
Kjartan Kongsvenn bøyde hodet idet han snudde seg, halveis i
villrede, for å stirre nedover den lange trappeoppgangen. Han snudde
seg igjen, og til sin forbauselse så han at han sto i den ene enden av en
lang hall som igjen førte frem mot en gedigen trone av is. Midt foran
ham satt kvinnen han hadde gjort til sin egen.
- Hulda! sa han.
- Nei, jeg er ikke Hulda, bare hennes speilbilde, sa hun.
- Du er isdronningen!
- Jeg hersker over vinteren og Isengard er mitt høysete.
- Hva i all ...?
- Stig frem, Kjartan Kongsvenn.
- Du vet hvorfor jeg er her ...?
- Ja, svarte isdronningen.
- Hvorfor?
- For at du skal fremkalle en vår, å hjelpe mitt hjerte med å tine, og
å gi meg sommeren.
- En lokk av ditt hår.
- Kom nærmere! Stemmen til Hulda Rigorsdatter virket både kald
og utilnærmelig.
Kjartan Kongsvenn begynte å gå nedover det blankpolerte gulvet.
Blikket hans flakket til begge sidene, og opp mot taket som lukket det
hele inne i en hall.
Hele veien mens Kjartan gikk frem mot den isbeslåtte tronen, lurte
han på hva han egentlig skulle si. De kijente begge hans ærend, som
224