Untitled - Tomo Trading

kilte seg inn mellom fjellveggene.
- Her er det ikke plass til å snu, tenkte han, og følte at han var i ferd
med å gjøre noe dumt.
- Satans kvinnfolk, mumlet han, bøyde hodet, og satte en fot fremfor
den andre, og syntes at det begynte å bli trangt.
- Satans kvinnfolk, gjentok han, men innså samtidig at det var for
sent å snu.
Han bøyde hodet bakover og så opp.
Klippene steg rett opp og han visste at Gråvidda måtte ligge på
oppsiden. Hver side var formet som en søyler av is, og de var så høye
at han ikke kunne se toppen på dem.
- En hårlokk fra isdronningens hode, mumlet han og kjente hvordan
kulden som hadde satt seg i kroppen hans nå begynte å slippe taket.
Hadde han kun seg se seg selv, ville han ha sett at han var dekket i
sne, og at korte istapper hang fra lugg, øyenbryn og nese.
Issøylene som ruvet over ham, formelig glødet i isblått og sperret
for veien slik at han måtte mellom dem om han skulle komme videre.
Han var kald, trett og manglet egentlig viljen til å fortestte.
- Gjør dette for meg, Kjartan! sa stemme som arbeidet inne i ham.
Idet han gikk frem til foten på de to issøylene forandret lyset seg,
og ble underlig duust.
Kjarten Konsgsvenn, på tross av at han følte en indre glød, var nå
så kald, at han følte at han formelig svevde i en slags drømmeverden.
Foran ham var det ett trinn som var skåret ut av isen.
Han snudde seg og så bakover. Også der, og på begge sidene av
ham, var veggene av glødende blåis. Han rakte ut en hånd og berørte
flatene. De var tørre og så kalde at fingrene hans klebet seg til dem. Da
han snudde seg igjen for å studere trinnet så han at det var blankpolert,
som hugget ut i isen og deretter pusset. Han løftet blikket, og så oppover.
Trinnen gikk som en lang trappe oppover og inn i skydekket som hang
over ham.
Det gikk samtidig opp for ham at det var ikke noe skydekke han så,
men et tak som besto av digre isblokker som hang på undersiden av
kavernen og dannet en diger bue som holdt det hele oppe. Kavernen
så ut til å førte langt inn i fjellet. Han førsøkte å danne seg et bilde av
det, da det gikk opp for ham at lokket som holdt kavernen på plass, var
etter all sannsynlighet undersiden av den evige is som lå som et lokk
over den indre del av Gråvidda.
Han var på undersiden av det som var grenselandet mellom Gråvidda
222