Untitled - Tomo Trading

førte bort fra huset og innover i blinddalen. Det han trodde ville ta noen
timer tok plutselig hele natten, og det var først i grålysningen at han
var fremme.
- Innbitt og sta er du, Kjartan Kongsvenn, sa han til seg selv.
Han hadde ett mål, og det var å vinne veien inn til hennes hjerte.
Da han var kommet godt inn i blinddalen snudde Kongsvenn seg og
så utover det snekledte dalføret som lå bak ham. Han kunne hverken
se huset eller noe annet som var kjent, og han syntes at dalføret bare
fortsatte innover.
- Dette rimer ikke, tenkte han, og fortsatte.
Han var så vidt kommet inn til det han trodde var enden av blinddalen
da han så at den åpnet seg i en ny.
Da grep motløsheten ham.
- Hva i allverden er det jeg holder på med? spurte han seg selv.
Han sto foran et nytt sett med fjell og flellveggene var like blankpolerte
og utilgjengelige. Da Han løftet blikket og så oppover følte
det som om han sto i en trakt, der skydekket over ham var det eneste
lyspunktet.
Sneen lå tung, men var tørr, og trugene gjorde det lett å bevege
seg.
- En lokk av isdronningens hå?
Ordene hadde plaget ham siden han først hadde hørt dem. Hva var
det hun ville, og hvordan angikk det ham?
- Det haster, Kjartan, sa stemmen hennes.
Da han tenkte nærmere etter, bar han Hulda Rigorsdatters stemme
med seg, og den arbeidet ustanslig inne i bakhodet.
- På toppen av dalen ligger det en kaverne og den er bygge av is, sa
hun.
- Og hvordan angår skal jeg klare det? spurte han seg selv.
- En hårlokk fra isdronningens hode.
- Hvorfor en hårlokk?
- Fordi at den er den kaldeste blant istapper, sa stemmen.
- For å vinne ditt hjerte?
- For å tine mitt hjerte, var svaret han fikk.
Kjarten Kongsvenn var nå kommet så langt inn at dalen hadde smalnet
inn til nærmest å bli en sprekk i fjellet. Han stanset for å studere
den. Lag på lag med blåis hang nedover fjellsiden og sneen var dyp.
- Dette er en slags prøve! konstaterte han overfor seg selv.
- Det er en slags prøve, sa hun.
Kjartan Kongsvenn gikk rett bort til den smale sprekken i flellet og
221