Untitled - Tomo Trading

Men hun var aldri alene.
Verre var det at det var senhøstes, og at vinter var i emning. Hun
kjente en kribling i kroppen, og visste at det var hennes arv fra Gråvidde
som var i ferd med å våkne. Hun kastet ett blikk på de stile fjellveggene
som krinset dalføret, og lurte på hvordan vinteren ville arte seg.
I denne del av verden var hun dronning over isen som la seg, og var
ikke helt fortrolig med tanken.
Det var stjerneklar himmel, og straks etter at huset var ferdig, falt temperaturen,
og det ble kaldt. I løpet av en eneste natt var temperaturen
kommet langt under frysepunktet og tunge skyer trakk innover og la
seg som et lokk over det lille dalføret. Kongsvenn mente at det ville
bli sne.
Hun kjente kulden helt inn i margen.
Kjartan Kongsvenn hadde bygget huset slik at det ville stå imot på
en lang og har vinter.
- Nå er det bare å vente på våren, sa han tilfreds. Det var nok av vilt,
og han ville ta en og annen streiftur innover i dalen på jakte. Resten
ville ordne seg selv.
Hun klarte ikke å få varmen tilbake.
Det han ikke merket var at hans kvinne ble stadig mer tilbaketrukket,
at hun fikk et kaldt blikk i øynene, og at hun i stigende grad forsøkte å
unnvike ham.
- Kom, sa han og trakk henne inntil der de satt foran gruen. Den
fungerte som peis og det spraket i åpen ild.
- Hun strittet imot, men han lot seg ikke merke ved det heller.
Nesten som et hån mot jorden falt det første kornet med sne. Det
dalte sakte ned fra himmelen, la seg på bakken, og gikk ikke i oppløsning.
Hulda fulgte det med blikket. Så kom ett og ett til, og også de
ble liggende. Samtidig med at den første sneen falt, begynte en iskald
vind å blåse. Den kom fra vidda på oppsiden av daøføret, seilte over
tindene, krøllet seg rundt en og annen fjellnabb og trakk nedunder det
tette skyddet og la seg nedover det lille dalføret. Den trakk ikke bare
ned fra Gråvidda, men krysset inn med en lignende vind som hadde
sin kilde inne på Grellandet.
Hulda Rigorsdatter, som lyttet til vinden forsto at den samlet vinteren,
og at den ville bli både hard og lang.
- Dette går aldri vel, tenkte Hulda Rigorsdatter.
Det var ikke bare at sneen kom, men den la seg tungt på bakken. Det
218