Untitled - Tomo Trading

Hulda Rigorsdatter ventet bare på at munnen hans skulle knuse mot
hennes egne.
- Jeg vil ha deg, sa Kjartan Kongsvenn fast og bestemt.
Kvinnen som lå ved hans føtter fikk et kaldt uttrykk i øynene, og
forsøkte å trekke unna, men grepet satt.
Kjartan Kongsvenn bøyde seg nærmere.
- Du vil hva-for-noe? spurte hun.
- Jeg til ha deg, gjentok han like kaldt og følelsesløst.
- Jeg vil ikke ha deg, svarte hun like kaldt og totalt uten følelser.
Samtidig grep hun tak i hånden hans, slik han løsnet grepet han
hadde om håret hennes. Deretter rygget hun lengre tilbake og satte
seg opp. Hun forsøkte å rygge enda lengre unna, men da grep Kjartan
Kongsvenn henne i armen, og dro henne inntil seg. Kroppen hans presset
mot hennes.
- Nei! freste hun.
Kjartan Kongsvenn enset henne ikke. Han tok tak i den øverste del
av blusen hennes og fingrene hans holdt fast i det grove tøystoffet.
- Slipp meg ...!! hvisket hun.
Stemmen hennes skalv, men han enset det ikke. Hun bøyde hodet,
hugget til, og satte tennene i hånden hans.
- Beist! sa han.
Kongsvenn rev hånden til seg og hevet armen for å slå, men så besinnet
han seg. Istedenfor grodde det frem et glis i det ellers så steinharde
ansiktet.
- Temperament har du også! sa han.
Kvinnen satt i Kjartans jerngrep, og forsto at det var nytteløst å
kjempe. Hun bestemte seg for å komme ham i møte. Hun løftet hodet,
satte leppene mot hans og kjørte den ene hånden opp og inn i den tykke
hårmanken hans. Leppene hennes ble knust mot hans.
- Jeg vil ha deg, gjentok han, men denne gangen var stemmen langt
fra under kontroll.
Hulda Rigorsdatter nølte, og forsøkte å smile.
- Hva heter du? spurte hun.
- Kjartan.
Hulda Rigordsdatter rørte seg ikke. Skulle hun forsøke å flykte eller
vente skulle hun vente på at han tok henne med makt? Samtidig følte
hun en merkelig dragning mot ham.
- Galskap, hvisket hun lavt, og strittet i mot da han la henne ned i
lyngen.
213