Untitled - Tomo Trading

Untitled - Tomo Trading Untitled - Tomo Trading

tomotrading.no
from tomotrading.no More from this publisher
29.07.2013 Views

flaggermusen. Nå da de var kommet nærmere kunne Kongsvenn også se rytteren. Hun hadde langt, ravnsvart hår, var kledd i hvitt, og lå godt bøyd over halsen på hesten. Kjartan Kongsvenn så at flaggermusen hadde tatt godt innpå, og innså at kvinnen var i ytterste fare. Flaggermusen fløy opp og la seg inn i et nytt svalestup. Kjarten trakk sverdet opp av sliren, løftet det godt over hodet, og sporet Karela for å ri rytteren i møte. På tross av at det var et tungt myrland hadde Karela aldri gallopert så fort. De to rytterne nærmet hverandre i en kollosal fart, og plutselig var han på høyde med den hvite hingsten som så tordnet forbi. Kongsvenn, som holdt sverdet høyt hevet, siktet inn mot flaggermusen som holdt på å flate ut av sitt svalestup. Nå så også Kongsvenn at flaggermusen nærmest var mannshøy, som var svært. Kongsvenn la all sin kraft inn bak sverdslaget. Det var først da at flaggermusen oppdaget at det var en ny rytter på myren og reagerte faren. Den seilte inn i en skrens, og deretter forsøkte den å vri seg unna. Men det var for sent. Eggen på sverdet skar inn i den tynne halsen, skilte den hode fra kroppen. Samtidig med at flaggermusen ble hugget ned, forsvant det som var av tunge skyer på den fjerne himmel og lyn og lynnedslag stanset like brått som de hadde begynt. Ut av øyekroken så Kongsvenn hvordan kroppen på den hodeløse flaggermusen traff bakken. Litt lengre unna landet hodet. Øyne og ører levde fortsatt og Kongsvenn kunne se et uttrykk av raseri, som til og med i døden fordreid det stygge ansiktet til det ugjenkjennelige. Skrekkslagent hat lyste fra de store, bulende øynene. Det var tydelig at den forbannet seg selv over å ha oppdaget Kjartan Kongsvenn for sent. Så var Rintzglir død. Kongsvenn trakk hesten inn i en skrens. Han hvirvlet den rundt og sporet den på nytt. Nå var det han som tordnet etter kvinne med det ravnsvarte håret. Karela var en sterkere og mer uthvilt hest, og hestehovene hans jaget innpå. De bragte ham nærmere og nærmere inntil han var over 206

henne. - Stans! ropte han. Kvinnen kastet ett blikk over den ene skulderen, og fortsatte å ri. I samme øyeblikk som det skjedde, visste Gudleik Lokeson, vindens herre, hvilket hode som falt for Kjartan Kongsvenns sverd. En annen som visste, var Rigor Svarte. Kjartan Kongsvenn, som hadde fått ett glimt av kvinnens i det belgsorte øynene, og hadde bestemt seg. Han skulle ha tak i den kvinne. - Stans! ropte han. Den hvite hingsten fikk nye krefter, og forspranget hun hadde til Kjartan Kongsvenn bare økte. Det var også da at Kongsvenn oppdaget at den hvite hingsten hadde enorme krefter, og at han måtte jage etter så godt han kunne. De galloperte bortover myrlandet, inn i djuv og skar og ut på nye sletter. De red over en ny åsrygg og ned i et nytt dalføre. Hesten til Kjartan Kongsvenn skummet nå kraftig, og store klaser med hvitt skum hand rundt munnen og nedover over brystet. De kraftige hovene bare fortsatte å hamre mot bakken. Jakten førte inn gjennom ett nytt juv som viste seg å munne ut i atter en dal. Denne viste seg å være en blinddal. Den hvitkledde rytteren med det ravnsvarte håret var fanget. Frodigheten i dalføret var det første Kongsvenn merket. Gress og trær kledde dalsidene og et lite speilblankt tjern lå midt i dalen. Rett foran, vendt mot ham, stod den hvite hingsten og ventet. Kongsvenn slakket av på farten. Rytteren var ikke bare en kvinne, men noe av det vakreste han hadde segg. Hun måtte forbi ham for å komme seg ut. Kvinnen med det ravnsvarte håret gjorde imidlertid ikke det minste tegn til å rømme. Hun bare satt rolig. Det var tydelig at også den hvite hingsten var blitt drevet hardt. De dyvåte flankene dampet, musklene dirret og neseborene lyste som ildkuler i det hvite ansiktet. Selv om den var utkjørt var det tydelig at den klar til å yte alt i en ny innsats. - For et dyr! tenkte Kongsvenn. Kjartan Kongsvenn nærmet seg med største forsiktighet, og passet på å dekke for fluktlinjen. Der; ansiktstrekkene hennes ble spente og hendene strammet grepet om tømmene. Hælene ble kjørt inn i flankene på hingsten og den føk fremover. 207

henne.<br />

- Stans! ropte han.<br />

Kvinnen kastet ett blikk over den ene skulderen, og fortsatte å ri.<br />

I samme øyeblikk som det skjedde, visste Gudleik Lokeson, vindens<br />

herre, hvilket hode som falt for Kjartan Kongsvenns sverd.<br />

En annen som visste, var Rigor Svarte.<br />

Kjartan Kongsvenn, som hadde fått ett glimt av kvinnens i det belgsorte<br />

øynene, og hadde bestemt seg. Han skulle ha tak i den kvinne.<br />

- Stans! ropte han.<br />

Den hvite hingsten fikk nye krefter, og forspranget hun hadde til<br />

Kjartan Kongsvenn bare økte. Det var også da at Kongsvenn oppdaget<br />

at den hvite hingsten hadde enorme krefter, og at han måtte jage etter<br />

så godt han kunne.<br />

De galloperte bortover myrlandet, inn i djuv og skar og ut på nye<br />

sletter. De red over en ny åsrygg og ned i et nytt dalføre.<br />

Hesten til Kjartan Kongsvenn skummet nå kraftig, og store klaser<br />

med hvitt skum hand rundt munnen og nedover over brystet.<br />

De kraftige hovene bare fortsatte å hamre mot bakken.<br />

Jakten førte inn gjennom ett nytt juv som viste seg å munne ut i atter<br />

en dal.<br />

Denne viste seg å være en blinddal.<br />

Den hvitkledde rytteren med det ravnsvarte håret var fanget.<br />

Frodigheten i dalføret var det første Kongsvenn merket. Gress og<br />

trær kledde dalsidene og et lite speilblankt tjern lå midt i dalen.<br />

Rett foran, vendt mot ham, stod den hvite hingsten og ventet. Kongsvenn<br />

slakket av på farten. Rytteren var ikke bare en kvinne, men noe<br />

av det vakreste han hadde segg.<br />

Hun måtte forbi ham for å komme seg ut.<br />

Kvinnen med det ravnsvarte håret gjorde imidlertid ikke det minste<br />

tegn til å rømme. Hun bare satt rolig. Det var tydelig at også den hvite<br />

hingsten var blitt drevet hardt. De dyvåte flankene dampet, musklene<br />

dirret og neseborene lyste som ildkuler i det hvite ansiktet. Selv om<br />

den var utkjørt var det tydelig at den klar til å yte alt i en ny innsats.<br />

- For et dyr! tenkte Kongsvenn.<br />

Kjartan Kongsvenn nærmet seg med største forsiktighet, og passet<br />

på å dekke for fluktlinjen. Der; ansiktstrekkene hennes ble spente og<br />

hendene strammet grepet om tømmene. Hælene ble kjørt inn i flankene<br />

på hingsten og den føk fremover.<br />

207

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!