29.07.2013 Views

Untitled - Tomo Trading

Untitled - Tomo Trading

Untitled - Tomo Trading

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

presset opp i myrenem, nedenfra og opp.<br />

- En gudsforlatt avkrok! mumlet han høyt.<br />

Han var kald, våt på beina og verket over hele kroppen.<br />

Endelig, etter flere dagsmarsjer, åpnet juvet han gikk i seg i et frodig<br />

dalføre. I bunnen sto hesten hans, som fortsatt var salet, og beitet. Han<br />

kjente at jubelen steg.<br />

- Karela! ropte han.<br />

Den svarte hesten løftet på hodet, spisset ørene og snudde seg. Da<br />

den fikk øye på Kjartan Kongsvenn senket den hodet, snøftet, og kom<br />

mot han med hodet høyt hevet.<br />

Da den var på høyde med Kjarten Kongsvenn grep han tak i tøylene<br />

og med mye smerte, klarte han å komme seg opp på hesteryggen. Han<br />

hadde fremdeles store smerter, og hestens lette gange gjorde det ikke<br />

bedre.<br />

Det var bedre enn å gå, og med sammenbitte tenner red han videre.<br />

Nå, da han var i ferd med å legge det forblåste tunet bak seg, fikk<br />

han tid til å tenke.<br />

- Det var noe ved den gamle eneboeren som ikke rimte, var følelsen<br />

som arbeidet i tankene hans. Det var spesielt lyset den gamle mannen<br />

hadde i øynene? Kjartan var sikker på at han hadde sett det før,og husket<br />

det iskalde han hadde sett i Rasmus Rødskjeggs øyne.<br />

- Kunne det være en sammenheng? tenkte han videre.<br />

Kjartan Kongsvenn var dypt i sine egne tanker da hesten plutselig<br />

rykket til. Kongsvenn kjente at han spente muskler og at sansene hans<br />

gikk opp i helspenn.<br />

- Hva er det, Karela, sa han lavt.<br />

Hesten stanset.<br />

Kjartan Kongsvenn reiste seg halvt opp i stigbøylene og speidet rundt<br />

seg. Himmelen sto svart mot fjellet og tunge skyer rullet opp av et djuv<br />

som åpnet seg foran ham. Det han først fikk øye på var silhuetten til<br />

en skapning som hverken var menneske eller dyr, og som sto oppreist<br />

slik at den tegnet seg mot den gråsorte himmelen.<br />

- Hva fa´en, tenkte Kjartan Kongsvenn.<br />

Skapningen lignet mer en diger flaggermus enn noe annet. Den<br />

holdt de digre vingene brettet ut til sidene og de store spisse ørene<br />

pekte rett opp og mot ham. De fanget inn den minste lyd. Til og med<br />

fra den avstanden kunne Kjartan Kongsvenn se at ørene dreide på sine<br />

rotfester for å fange inn enhver lyd som kom fra myrlandet den hadde<br />

204

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!