Untitled - Tomo Trading

Det var ingen annen utvei. Hun måtte rømme.
Hulda Rigorsdatter samlet de få eiendelene hun hadde, salet den
store hvite hingsten som var gitt henne av sin far, og som hun hadde
kalt Skar, og rømte.
Hun hadde kalt den for Skar, da den var så hvit at den hadde det med
å forsvinne i tåken som til tider la seg nedover de bratte fjellveggene
innerst i tåkeskaret.
Nå var tåken der igjen, og sammen bevegde de som usynlige skygger
nedover skaret og ut i Faldnir.
Det slo henne også at på vei ut av Tåkeskaret åpnet de mektige fjellene
som for å slippe henne fri. De gangene hun hadde ridd innover, var
det som om det ene fjellet bygget på det neste, nærmest i en uendelig
rekke, der det bare ble trangere og trangere.
Nå var hun imidlertid fri.
Det var først neste dag, i grålysning at Rigor Svarte oppdaget at
hun var borte. Han raste. Han var blitt forrådt. Det var andre gangen
en kvinne hadde ridd ut av hans liv. og han hadde ikke evnen til å tilgi
et noe som helst. Også hun skulle hevnes.
- Død over henne! Død over hennes utroskap, var setningen som
arbeidet inne i hjernebarken.
Hun hadde valgt det selv, og nå måtte hun utslettes.
Det var i grålysningen at Rigor Svarte samlet sin presteskare, tok av
seg armbåndet og løftet det mot himmelen. Ørnen lå allerede på glideflukt
over Tåkeskaret og fant at heller ikke den kunne tillate at Hulda
Rigorsdatter forlot Faldnir.
Den trengte henne for å fyllbyrde sitt verk.
Et torden rullet bortover den skyfrie himmelen. Et lydløst lyn slo
ned og slo til med et gnistregn som sprutet oppover Tåkeskarets vegger.
En ulende vind ble sluppet løs, og dan jaget nedover Tåkeskaret,
ned gjennom Faldnir og la seg etter Hulda Rigorsdatter slik at hun ble
drevet ut på det åpne slettelandet som lå rundt Østvikyr. Rigor Svarte
ville bruke alt som sto i hans makt til å bringe henne tilbake.
Den store hvite hingsten enset ikke vinden. Den enset heller ikke
lysglimtene som slo som gnistregn oppe i fjellene bak den. Den bare
adlød Hulda Rigorsdatters befalinger, og fortsatte.
- Kom tilbake, ropte Rigor Svarte og befalte at vinden tok opp jakten
på henne.
Det lyste blind hat fra øynene hans.
198