Untitled - Tomo Trading

Han flyttet blikket tilbake til sin datter.
Ansiktet var slik han hadde husket kvinnen som lokket ham inn i
skogen.
Alt var med ett glemt, og han våget å se Rintzglir inn i øynene.
- Hun må bort fra dette sted, var budskapet han fikk.
Nå var det hennes tur til å snu seg og se mot sin mor.
- Gå med ham! kommanderte Rintzglir, uten at et ord ble vekslet
mellom dem.
- Du trenger hjelp, sa Hulda Rigorsdatter og så til sin far.
Rigor Svarte nikket.
Det tok tid, men sakte begynte tempelet å ta form. Trær ble hugget i
Østervik, slept den lange veien opp gjennom Faldnir og båret på plass.
Stein var blitt lagt til stein og tømmerstokk ble laftet inn i tømmerstokk.
Både grunnmur og vegger reiste seg fra bakken og sakte men sikkert
tok det som skulle stå som et tempel til Odin og Valhalls egne ferdig.
På et vindrag over Tåkeskaret seilte det en ørn.
Da tempelet som var reist på det nakne fjellet innerst i Tåkeskaret
og nå sto, ble det også betraktet som et bindeledd mellom Rintzglirs
verden og den til Rigor Svarte.
Hulda Rigorsdatter var båndet til Gråvidda, og hun signet det.
Store ormelignende dragehoder som høftet sine hoder mot himmelen,
prydet gavlene. Mellom ormens gifttenner sto det en lang og tynn
tunge som slikket sin hyldest til den nye herren, Odin, Valhalls hersker.
Taket, som det var flere av, så lagvis oppover og det øverste var formet
en spire.
Rigor Svarte kalte det for en stavkirke, da han hadde hørt om lignende
hus blant dem som tilba guden Kvitekrist.
Han var fornøyd med sitt reisverk.
Han var fornøyd med rollen som ble spilt av sin datter. Hun kunne
stå høy, rank og vakker, og menneskene som knelte for henne var som
trollbundet.
Dette bidro til å gjøre Rigor Svartes oppgave lettere.
Han fikk tid til å fremdyrke mystikken som skulle holde horden
samlet. Han kunne egge til hat og han kunne binde loyalitet. Verktøyet
hadde han i armbåndet.
Som Rigor Svarte elsket armbåndet. Hver dag samlet han sin presteskare
og fikk dem til å knele. Så holdt han armbåndet høyt over hodet
og påkalte vinden. Den trakk ned fra Gråvidda eller inn fra havet, og
196