Untitled - Tomo Trading

felle, gjorde det ikke lettere. Det han våget å innse, var at hun, på tross
av at hun var heks, var både intellegent og ressurssterk. Hun hadde sikkert
arvet visse trolske egenskaper, og forsto dette med trollkraft.
Dessuten, med egenskapene hans datter hadde arvet, innså Rigor
Svarte, at hun var mer enn bare en jente av adelig ætt. Hun var som
skapt til å herske.
- Du er en herskerinne, bekreftet Rigor Svarte overfor seg selv.
Dermed hadde han bestemt seg for at hun, hans datter, skulle stå ved
hans side som prestinne i Faldnir. Hun skulle lede hans presteskare, og
hjelpe ham med å bygge sitt rike. Sammen skulle de ta sin hevn over
Rasmus Rødskjegg og å drive ham fra Ragnareid.
- Det blir en smal sak å overta festningen, mumlet han videre.
Hun ville stå ved hans side. Sammen ville de klare det. Hans datter,
var arving til Gråvidda og hennes mor, Rintzglir, var heksenes dronning.
Rødskjegg hadde ikke en sjanse.
For det var tre ting Rigor Svarte visste:
- Templet måtte reises
- Presteskaren ville samles.
- Han skulle regjere.
Eneste problem var at Rigor Svarte hadde knapt med tiden.
Det var med tungt hjerte og blandede følelser at Rigor Svarte gikk til
oppgaven med å hente sin herskerinne. Han måtte, for annen gang,
møte Rintzglir.
Resolutt gikk Rigor Svarte opp gjennom Faldnir, inn i enden av
Tåkeskaret og begynte med å klatre den lange kronglete veien opp
mot Gråvidda. Han hadde ikke vært der siden sitt skjebnesvangre møte
med Rintzglir, men han gjenkjente terrenget. I bakhodet arbeidet hans
følelsesliv, og han visste at han vegret seg for å treffe henne.
Likevel, det var hans datter.
Det første han måtte kravle over var et bredt belte med stinblokker,
som kom fra steinras. Forsiktig plukket han vei fra stein til stein, og så
begynte han å klare opp de bratte fjellveggene.
Stedet var ikke skapt for folk.
Veien førte videre opp gjennom et belte med bratte fjellskrenter,
små stup og enda flere rasområder. Stien han fulgte smal og steinet,
men den førte oppover. Rigor Svarte hadde få problemer med å huske
hvert trinn han hadde tatt, og fant de på nytt.
- Jævla heks, tenkte han idet han halte seg opp over steinblokk etter
194