Untitled - Tomo Trading

- Jeg elsker deg! hadde Rigor Svarte ropt.
Ekstasen han følte hadde brakt ham helt ute av kontroll. Han
dreide på hodet og så henne inn i øynene.
De var sorte, nærmest som to bunnløse brønner.
Han slappet av. Hun lå stille, utmattet, og vakker. Rigor Svarte gråt
nesten av glede. En slik kvinne hadde han aldri opplevd og han følte
at hans følelser endelig hadde fått fullbyrdet sin fulle frihet.
- Jeg elsker det! hadde han hvisket inn i øret hennes.
Ordene var ikke før sagt enn at kvinnens ansikt begynte å endre
fom og uttrykk, og det noe radikalt. Den fløyelsglatte huden trakk seg
sammen og fikk dype furer som så ble til rynker. Håret ble grått og
pistret og den vakre stemmen som hadde lokket ham inn i skogholtet
ble til et heslig knegg. Forvandlingen fortsatte og til slutt ble ansiktet,
som hadde vært det vakreste han noensinne hadde sett, til det hos den
styggeste heksen på jord.
- Hulder! skrek Rigor Svarte.
Stemmen lød som et fortvilet hes. Han rev seg løs, hev seg opp
rygget. Først da kunne han se hele kvinnen. Også hun sto, i full høyde.
Bare at hun var kroket og spinkel. Det lange håret var blitt til et gråhvitt
vilness som strittet alle veier. Øynene var innsunkne og huden var alt
annet enn vakker. Rigor Svarte hev hendene opp foran øynene, snudde
og la på sprang innover i skogen.
Hun lo av ham. Latteren hennes rang i ørene slik at en egen smerte
skar ham i ryggraden. I tillegg klarte han å snuble i sine egne bukser, og
falt langstrak. Lyntjapt hev han beina under seg mens han klarte å hipse
dem opp. Så klarte han endelig å få bena med seg igjen, og sprang over
det som hadde vært en myk skogsbunn. Nå var den steinet og kupert.
Rigor Svarte visste ikke hvorhan var.Han bare fortsatte å springe
gjennom skogen, over lyng og hei inntil han endelig var tilbake til
leiren.
Der satte han seg ned. Var det en ting han ikke våget, var det å løfte
blikket og å se seg tilbake.
Latteren hennes fortsatte å ringe i ørene hans.
Hvordan kunne han møte sine menn? Skammen veltet i ham og sur
galle brant i halsen.
Heksen Rintzglir fikk en datter, og Rigor Svarte var faren. Først nå,
etter alle disse årene, våget han seg til å tenke på tilbake på hendelsen.
Overbevisningen om at hun, heksen Rintzglir, hadde lokket ham i en
193