Untitled - Tomo Trading

- Elsk meg! hvisket hun.
Det var da Rigor Svarte mistet fatningen. Hun la seg ned og trakk
ham over seg. Moseteppet var dypt og innbydende.
Og Rigor Svarte husket som han aldri før hadde husket. Aldri, uansett
hvor hardt han prøvde å fortrenge det, kunne han glemme spenningen
som bygget seg opp i ham.
Hun var hans.
Han var hennes.
Myk og føyelig bevegde hun seg innunder ham. Nå, mange år etter,
kunne han ikke fri seg fra tanken på hennes kjærtegn, og de sendte
fremdeles ilinger nedover ryggraden hans.
Akkurat i det øyeblikket tilhørte han henne og ingen andre.
Slik hadde hun åpnet seg for ham. Hun hadde latt det lange håret
sitt leke over huden hans mens hun holdt hodet hans mellom hendene
sine.
- Elsk meg!
Han klarte ikke å stå imot, og likevel var det hun som hadde full
kontroll. Først da lidenskapen holdt på å ta overhånd, tillot hun at han
fikk trenge inn i henne.
Rigor Svarte husket ennå hvordan ekstasen hadde bygget seg opp.
Han hadde levd, for første gang i sitt liv.
Nå, mange år etter, var skammen over det som skjedde det eneste
han hadde tilbake. Hun hadde løkket ham frempå. Hun hadde egget
ham opp inntil hver muskel hadde stått i helspenn og idet han tømte
sin livskraft i henne hadde hun satt neglene så dypt inn i ryggen hans
at han fremdeles bar merkene.
- Elsk meg! hvisket hun mens hun vred seg tettere og tettere inntil
ham, helt til han ble som låst i hennes favn.
- Mer! skrek hun, og presset kroppen sin mot hans.
Rigor Svarte ble båret frem i ren ekstase. Villdyret i ham våknet og
han begravde seg dypere i henne enn han trodde var mulig.
- Mer!
Og han ga, helt til han følte at han ikke hadde mer å gi.
Først da hørte han at hun ga fra seg et dyrisk hyl som han trodde
var fullbyrdelsen av hans manndom. Han ble ekstatisk. Hylet hennes
begynte et sted langt nede i underlivet, presset seg oppover til mellomgulvet
og så fant det veien opp til strupehodet.
- Det gikk for henne, tenkte han, og kjente stoltheten stige. Et skrik
han aldri hadde hørt maken til.
192