Untitled - Tomo Trading

Med sammenbitte tenner karret han seg opp i sittende stilling. Kanesenger
hadde hadde et høyt sidebord og han måtte anstrenge seg for
å få beina over kanten. Han var både støl og stiv, men klarte til slutt
å få beina ned på gulvet. Han vippet seg opp i knestående, men tok
overbalanse. Med hele vekten landet han på den opprevne skulderen.
Smerten stakk dypere enn han trodde var mulig.
- Hvor kommer sårene fra? spurte Kongsvenn.
- Du ble angrepet av en ørn, sa den gamle og spratt opp i sengen.
- En ørn? sa Kjartan og forsøkte å karre seg opp i stående stilling.
Til slutt sto han oppreist, men så vidt. Det svimlet, men han bet tennene
sammen.
- Hva heter du? spurte han.
- Gullik, svarte mannen som hadde lagt seg godt til rette.
Kongsvenn kjente at sårene var stelt og bundet, og det føltes som
om de allerede hadde grodd. Kongsvenn kjente etter, de hadde faktisk
grodd.
Da han sto helt oppreist festet han blikket på en stol som sto ved det
eneste bordet i rommet. Han stabbet bortover et gulv av pakket jord,
og grep til slutt tak i det.
- Hvordan fikk du meg opp her? spurte han mens han gled ned på
setet.
- På hesten din.
- Hvor der den?
- Borte.
Det var mer og mer Kongsvenn ikke forsto. Både skulder og lår var
blitt revet opp, men sårene var borte. Likevel var smerten så intens at
Kongsvenn seg ned i den ene stolen og mistet bevisstheten.
Utenfor ulte vinden. Den seilte nedover fjellskråningen og inn og ut av
daler og djuv. Den slo bortover havflaten og arbeidet med å trenge inn
til Kongsvenn. Den klarte ikke annet enn å gjøre at han sov urolig.
- Du må våkne! gneldret en stemme.
Kongsvenn måtte ha sovnet.
- Det er morgen! sa stemmen.
Kjartan løftet på hodet, og stirret rett inn i det tannløse gapet.
- Du kan ikke bli her, sa han.
- Jeg skal ikke skade deg, sa Kongsvenn.
- Jeg har gjort mitt!
- Fordømte einstøing, snerret Kongsvenn og i ren irritasjon grep han
185