Untitled - Tomo Trading

latter ham i ørene.
Delte han sin skjebne med den til Lokeson!?
Rasmus gled dypere ned i sin egen underbevissthet, fremdeles på
jakt etter bitene som ville gjøre hans hukkkomelse hel.
Så, uten forvarsel, åpnet Vesterlund seg for å ta imot ham. Han gled
innunder trekronene og ble ført frem til kjernen i den dype skogen.
Han løftet på blikket, og så var han der.
Han visste samtidig at Lokeson ikke evnet å følge ham dit han nå
var, i Versterlunds kjerne.
Det var bare ham, og alvekongen.
En gang tidligere hadde Rasmus Rødskjegg sittet og lyttet mens
alvekongen fortalte. Nå visste han at dette var den eneste måten å få
vite sannheten på.
Som tidligere kom stemmen til ham, og nå lyttet han på en annen
måte enn tidligere.
Og alvekongen fortalte:
- Den tid vil komme da skygger bygger seg opp over riket, sa Alvekongen
til Rasmus Rødskjegg, og fortsatte: Ond trolldom vil sive
ut fra Faldnir, og legge seg over Ragnareid. Du må kjempe for ditt
kongedømme, Rasmus!
- Mot hvem?
- Presteskapet vil vokse seg sterkt. Det blir Rigor Svarte som vil
sette seg opp mot deg.
- Er det slik det vil bli? tenkte han.
- Spådommen sier også at du, i evig tid, vil holde Zorks skjebne i
ditt grep.
- Hva mener du, tenkte Rødskjegg.
Før Alvekongen rakk å svare, ulte en vind gjennom skogene, og
Rasmus Rødskjegg ble trukket tilbake til tronsalen, der han satt med
øynene fortsatt igjen. Et kaldt minne steg opp fra en bedøvet fortid og
han vegret seg for å åpne dem.
Det ble som forventet. Idet han gløttet på øyelokkene visste han at
Lokeson var i nærheten. Da han åpnet dem helt, stirret han rett inn i
det iskalde blikket til mannen som holdt hans skjebne i sin hule hånd.
Iskalde frysninger jog nedover ryggen hans, og nå, for første gang,
forsto han nok om spillet som var i ferd med å utfolde seg til å være
redd sin herre og mester, Lokes guddommelige makt.
- Du! Du har forrådt meg, Lokeson! utbrøt han. Det var en tanke
som var blitt gjort om til ord.
- Du har bare forrådt deg selv, Rasmus!
173