Untitled - Tomo Trading

med ordene han brukte, men også med skjebnen til dem som sto ham
nær.
- Ja, Herre, våget han å si.
Var det noe han hadde lært om Lokeson, var det at man ikke skulle
ta noe som helst for gitt. Til det var han for utspekulert. Han visste også
at det ikke nyttet å lyve, for mannen leste hans innerste tanker.
- Er dette blant dine innerste ønsker? spurte Lokeson, som for å få
en bekreftelse på mannens higer etter makt.
- Tanken har vært der, svarte Rigor Svarte forsiktig.
- Du skal få ditt rike, men du må vinne det selv, sa Lokeson.
- Hva mener Herren?
Gudleik Lokeson lente seg tilbake, og på tross av at han ikke kunne
se ansiktet hans, følte Rigor Svarte at det lå en utfordring i Lokesons
spørsmål.
- Ett rike, slik som du alltid har higet etter, sa Lokeson.
- Hva må jeg så gjøre? spurte Svarte like forsiktig.
Svaret overrasket ham.
- Du skal samle et presteskap og tjene Valhall, sa Lokeson.
- Hva mener du?
- Akkurat det. At du skal samle et presteskap og tjene Valhall.
- Blir det et rike av det?
- ... dersom du gjør som jeg sier.
- ... og da kan jeg bli konge i egen rett? spurte han.
- Nei, du kan bli ypperprest og dine undersåtter skal hentes fra
Østvikyr
- Nå må du nok forklare deg nærmere, sa Rigor Svarte.
- Jeg trenger et rike på jorden, og du skal lede det.
- Jeg forstår fortsatt ikke.
- Jeg er ikke av denne verden, innrømet Lokeson.
- Så mye har jeg forstått, sa Rigor Svarte uten å trekke en mime.
- Jeg trenger et presteskap som kan hevde Vallhalls rettmessige arv
på jorden, og du skal lede det.
- Og hvor skal Valhalls tjenerskare holde hus? spurte han like forsiktig.
- Du skal bygge deres sete i Tåkeskaret, og du lede det derfra, svarte
Lokeson.
- Herren vet at Tåkeskaret regjeres av toll, heks og det som verre
er.
- Tåkeskaret skal ryddes for fiender og sikres for evig tid. Derfra
170