Untitled - Tomo Trading

Kvelden etter bryllupet, da Rasmus lå døddrukken og sov, ble han
løftet ut av kroppen og båret bort. Han visste ikke hvilke makter som
hadde kontroll over ham, men han ble ført frem til en gravhaug. Den
lå langt ute på en myr, og i drømmen hadde han nærmest brutt seg inn.
Der hadde han hadde funnet en høvding, og han var blitt ledet til å tro
at det var Eldgjærs far.
- Hvordan så han ut? spurte Eldgjær. Tonen var totalt uten følelse.
- Som et annet kadaver, sa Rasmus Rødskjegg.
- Hvorfor trodde du at det var min far.
- Noe sa meg at det var kong Reit.
- Ikke godt nok!
- Tiden hadde gjort sitt til at han var totalt ukjennelig, men han bar
på en amulett, som han hadde rundt halsen. I tillegg var han gravlagt
sammen med et sverd, og det lyste kaldt.
- Beskriv amuletten!
Rasmus Rødskjegg gjorde akkurat det, og han var overrasket hvor
nøyaktig han klarte å være.
- ... og du tok den med deg.
- Det var en drøm!
- ... min far, sa hun.
Den ufullstendige setningen ble hengende i luften.
- Hvordan døde han? spurte Rasmus Rødskjegg.
- Han ble hugget ned at Rigor Svarte og gravlagt ute på Myrane. I
prinsippet at han bare forsvant, sa hun.
- Jeg vet nå at det var din onkel, Rigor Svarte, som drepte ham, og
at han så overtok riket, sa Rasmus Rødskjegg.
- Din kunnskap kommer litt vel seint, sa hun.
- Det er en viten jeg har, og den er hentet fra Lokesons erindringer,
sa Rasmus Rødskegg.
- Lokesons erindringer? sa hun som et åpent spørsmål.
- Ja, jeg har levd hans liv, hentet av hans viten, og vet ting jeg ellers
ikke kunne vite.
- Hvilken verden lever du i?
- Jeg vet ikke.
- Du har forrådt den tillit du hadde hos meg, og nå er det veldig lite
tilbake. Enten kan du forklare deg, eller så kan du det ikke.
- Marerittet begynte natten festhallen ble innviet, sa Rasmus.
- Jeg husker den natten, sa hun.
- Husker du at jeg var hjemsøkt av et mareritt?
168