Untitled - Tomo Trading

Kongsvenn visste at Zork ikke var den eneste trusselen mot Østvikyr,
og at han ikke var alene. Det var også en heks som regjerte i den
del av verden. I tillegg var det både troll og andre uhyrer som holdt til
inne på Gråvidda, og han så ingen grunn til å utfordre dem heller. Mer
skummelt var alt det som var av snakk om trolldom og andre mørke
makter som ville stå dem imot.
- Dette er ikke ting vi kan noe med, sa Kongsvenn. - Vi burde forlate
dette sted innen det er for sent.
Han så hvordan det mørknet for Rasmus Rødskjegg, og måtte endelig
innrømme overfor seg selv at mannen var blitt besatt av det å regjere.
- Dette er vår sjanse, sa Rødskjegg i en heller slibrig tone.
- Du har en kvinne og verden er stor, sa Kongsvenn.
- Ikke bry deg om bagateller, sa Rødskjegg. - Hun skal jeg ta meg
av!
- Nok folk har forsvunnet fra Østvikyr og blitt sporløst borte. Du
kan ikke klare å stoppe det. Vi har forsøkt å holde Zork innestengt i
Tåkeskaret, men til ingen nytte.
- Vi skal ta ham!
- Hva jeg enn sier, er det til ingen nytte, jeg vil ikke et noe som
helst, og ser at vi er på dypt vann. Vi har tapt denne kampen, og bør
dra videre.
Kjartan Kongsvenn kunne se at draget over ansiktet til Rasmus
Rødskjegg ble mørkere og mørkere.
- Det er jeg som bestemmer! freste han til slutt.
Kongsvenn så også hvordan vennen, når han ble hissig, fikk et kaldt
blått lys i øynene. Han konkluderte med en ting, at Rasmus Rødskjegg
ikke bare var besatt, men at han holdt på å bli gal.
- Jeg likte deg bedre før, sa han og vendte ryggen til sin venn. I lange
og bestemte skritt forlot han så tronsalen.
- Dette er min kamp og det er mitt rike, ropte Rødskjegg etter
ham.
Den kvelden gikk Rasmus Rødskjegg ned til bukten som krinset
Østvikyr, tok en jolle, rodde ut og satte fyr på de to vikingeskipene
som var Kjartan Kongsvenns rømningsvei.
Fra den dagen av holdt Kjartan Kongsvenn god avstand til sin venn.
Raskt lærte han seg til alltid å være et annet sted enn det Rasmus var, og
at han var opptatt med det han kalte for personlige gjøremål. Samtidig
oppdaget han at det var et utall sider ved sin venn som han nå mislikte.
164