Untitled - Tomo Trading

Kapittel 11
HEVN
To år tilbake i tid, etter innvielsen av festhallen, da Eldgjær og Kjartan
Kongsvenn måtte hjelpe Rasmus Rødskjegg i seng, dødrukken som han
var, hatet hun ham. De hadde til og med brukt halve natten på å våke
over ham. Likevel var han tilgitt.
- Maken til maretitt, tenkte hun.
Neste morgen var resten glemt. Det grytidlig og resten av Østvikyr
sov. Bryllupet var over. Det var en lettelse å få det overstått. Hun kikket
inn til ham, men han var borte.
- Sikkert ute for å få litt frisk luft, tenkte hun.
Eldgjær begynte å rydde rundt i det lille huset. Det var alltid noe
som måtte settes på plass Han måtte også få en solid frokost når han
kom tilbake, tenkte hun videre.
- Stakkars Rasmus!
Før innvielsen hadde han vært så forventningsfull og lykkelig, og
samtidig redd for at noe skulle gå galt! Hans eneste drøm var å bli
konge, og nå hadde han blitt det. Å være hærfører var en ting, konge
noe annet.
- Kunne han klare det? tenkte hun, og lurte på om Rasmus egentlig
forsto forskjellen på å dele ut rettferdighet fremfor slag. Evnet han å
bruke kløkt istedenfor makt? Iallfall måtte han lære seg å bruke forståelse
fremfor rå brutalitet.
- Men han ville klare det, det var hun sikker på.
I den første tiden i Østvikyr elsket hun å se hvordan han kjempet
med sitt sinnelag, hvordan han forsøkte å begrave fortiden og vokse
til en ny oppgave. Så, i tiden før innvielsen, hadde han grublet over
det han skulle si i talen han skulle holde; og det i ukevis. Han hadde
159