Untitled - Tomo Trading

Og så var det den fordømte talen.
Å våkne igjen var deilig, men noe var galt. Det var fortsatt et stort
og gapende hull i hukommelsen hans, og han klarte ikke klarte å fylle
den med noe vettugt.
Sakte åpnet Rasmus øynene.
For Rasmus Rødskjegg svømte alt i en eneste tåke.
- Hvor var han?
Øynene klarte til slutt å fokusere på den hvitkledde skikkelsen til
Lokeson, som sto nede ved fotenden av sengen.
- Tilbake til livet, Rasmus!? spurte Lokeson
- At munnen kan bli så tørr? tenkte han og følte hvordan tungen
klistret seg til ganen!
- Du har vært langt borte, Rasmus, men nå er tiden inne til at du kan
regjere, sa Lokeson.
Rasmus hørte bare halvparten av hva Lokeson sa.
- Litt av et gilde, stønnet Rasmus, og ség tilbake.
Lokeson smilte svakt. Bak sine lukkede øyelokk arbeidet Rasmus
med å huske, men klartge det ikke. Det var noe som grep forstyrrende
inn og hindret ham i det.
- Hvor har jeg vært, tenkte han.
Med denne ene tanken åpnet det seg plutselig en annen og fremmed
verden for Rasmus Rødskjegg.
Han fikk sitt første glimt inn i en verden hvor han aldri tidligere hadde
vært. En verden som Gudleik Lokeson hadde besørget for ham.
I hans nye verden opplevde Rasmus Rødskegg at levende skygger
grodde frem av intet. Det var et uhygge, som i en tåke, la seg som la
seg over bevisstheten hans. Han så hvordan mørk død og forkrøplet
liv danset som levende lik bak øyelokkene. Rasmus vred på seg for å
komme unna.
Han måtte ha drømt, syntes han.
- Du har ikke drømt, Rasmus, sa Gudleik Lokeson, og fortsatte:
- Skyggene er virkelige nok og nå er det er hjernen din som forsøker
å gjenvinne herredømme over legemet ditt. Det er dette du opplever.
hva du ser, er minnene fra årene som er gått.
- Ingen gåter, Gudleik. Jeg er syk, sa Rasmus.
- Dette er ingen lek, Rasmus, svarte Lokeson.
Til og med i den fatningen Rasmus Rødskjegg var i kunne han se
at Lokeson virket stram, som om han hadde noe å skjule. Det Rasmus
Rødskjegg ikke kunne lese var at Lokeson også hadde en god del å
150