Untitled - Tomo Trading

148
Kapittel 10
HEKSEN RINTZGLIR
To år var gått siden Rasmus Rødskjegg innviet festhallen i Østvikyr.
Guden Loke hadde ikke bare inntatt Rasmus Rødskjeggs legeme,
men han hadde også levd livet hans for ham. Nå anså Loke for sitt arbeid
som gjort, og han var i ferd med å gi Rasmus Rødskjegg sitt legeme
tilbake.
- Din tid er kommet, sa Lokeson og var glad for å bli kvitt begrensningene
som var gitt ved å være låst i en menneskekropp.
Rasmus Rødskjegg bodde heller ikke lenger i den lille kårstuen,
men hadde flyttet inn i langhuset, som igjen var gjort om til kongsbolig.
Bare det ene forholdet ville skape forvirring når vikingen ble ført
tilbake til sitt egentlige jeg.
Nå, da han sto over Rasmus Rødskjegg, følte Gudleik Lokeson det
hele som en befielse. Han hadde også valgt å forlate Rasmus Rødskjeggs
legeme på samme måte som han inntok det.
Den som eventuelt så på ville ikke ha sett annet enn at Rasmus
Rødskjegg lå og sov med åpen munn. Han sov tungt, og pustet lett og
rytmisk. Så, da Lokeson var klar, midt i et åndedrag, løftet det seg en
sky ut av den åpne munnen til Rasmus Rødskegg, omtrent som frostrøyk
som ble utåndet en kald vinter dag .
Så, som fra en tåke, løftet frostrøyken seg opp, ble tett, tok form av
en mann; og Lokeson ble atter en gang til. Først så man bare omrisset
av mannen som deretter ble han mer og mer synlig. Til slutt sto Gudleik
Lokeson, i full høyde ved siden av sengen til Rasmus Rødskjegg. Han
var ikledd den samme hvite drakten, og hadde fortsatt hetten trukket
godt over hodet.
Det eneste en så, var ett sett øyne, og en rekke skygger som til