Untitled - Tomo Trading

Kongsvenn åpnet munnen og klarte omsider å svare ja. At han kunne
bli så svak? Samtidig så han fortvilelse i Rasmus Rødskjeggs øyne.
- Du skulle aldri ha fulgt etter meg, sa Rasmus og ristet lett på hodet.
Kongsvenn var forvirret. Hvordan kunne det ha seg at hans venn
og kampfelle ville dra uten ham?
- Jeg måtte følge deg!
- Men hvorfor, Kjartan?
Varmen fortsatte å bre seg.
- Du kunne ikke ri alene, Rasmus.
- Det er ingen som kommer ut av Tåkeskaret med livet i behold.
- Enn du da, Rasmus?
Rasmus Rødskjegg ble plutselig fjern. Spørsmålet rørte ved noe
som måtte skjules.
- Det er annerledes.
Motvillig viste han frem armbåndet rundt håndleddet.
Kjartan så på Rasmus. En hemmelighet de hadde forsøkt å holde
skjult, åpnet seg.
- Du, i vindens vold?
- Jeg er konge, og det er annerledes, Kjartan.
- Og trolldommen holder deg.
- Jeg har et rike å bygge.
Kongsvenn spratt opp.
- Du forsøker å avfeie meg!
- Det er en trollkraft som er sterkere enn både du og jeg, Kjartan,
sa Rasmus og trakk sverdet opp av sliren og holdt det foran seg. Det
glødet med et svakt skinn.
- Dette sverdet tilhører Zork, og han vil ha det tilbake. Det var hans
ånd du følte, det var han som forsøkte å rive sjelen fra kroppen din.
Kongsvenn stirret på Rasmus med mistro.
- Enn du da?
- Armbåndet beskytter meg.
Kjartan fikk det ikke til å rime. Noe manglet. Armbåndet var kaldt,
uten varme og kunne ikke være nok til å holde Zork på avstand. Det
måtte være noe annet, men hva?
147