Untitled - Tomo Trading

Zork ventet.
Endelig! Mot ham kom en mann som ravet fra side til side, mens
han forsøkte å holde på balansen, og som stirret inn i mørket på jakt
etter et fast punkt der han kunne feste blikket.
- Kunne dette være Rødskjegg? Tenkte Zork og gjorde seg klar til
angrep.
Idet mannen var på høyde med Zork, falt han fremover. Da var
også Zork over ham. Han la seg som et klamt teppe over mannen og
trakk ned i hans indre. Der gikk han til angrep på mannens sjel. Rusen
strømmet til og det vrengte seg i ham. Det var med avsky han begynte
å suge livskraften til seg.
For sent forsto Zork at sjelen ikke kunne tilhøre Rasmus Rødskjegg.
Den manglet den særegne kraften som preger slike menn. Det var likevel
for sent å stoppe. Mannen kjente hvordan livskraften forsvant. Samtidig
begynte rusen å velte i Zorks indre. Han fortvilte. Hvordan skulle han
finne Rasmus Rødskjegg nå? Avskyen han følte var uutholdelig.
- Kom til meg, Rødskjegg, hikstet Zork på ny.
Men Rasmus Rødskjegg var fremdeles så bevisstløs at det ikke var
den kraft i verden som kunne få liv i ham.
- ... kom, Rasmus! ropte Zork, men stemmen som arbeidet i natten
var sløv og hadde mistet sin kraft.
Rasmus Rødskjegg var opptatt med andre ting. Han var våken nok
til å høre stemmene som natten bar frem, men fremdeles så dødrukken
at han ikke evnet å ense dem.
Den natten ble bare en fordrukken sjel tatt i Østvikyr, slept forbi
Tåkeskaret og ned i jordens indre.
Og den tilhørte ikke Rasmus Rødskjegg.
Zork sov tungt den natten.
Lokeson gjorde det ikke.
Zork hadde ikke før kommet tilbake til Tåkeskaret enn at et forrykende
uvær brøt løs over Østvikyr. Kjartan Kongsvenn, som har gått hjem til
seg og hadde lagt seg, våknet. Han gløttet på det ene øyet og lyttet til
stormen. Vinden vekket et fjernt minne, det var noe ved ulingen han
syntes å huske fra Vesterlund. Akkurat da klarte han ikke å konsentrere
seg og sovnet igjen.
Det blåste hele natten. Først tidlig neste morgen, i grålysningen,
løyet vinden. Rasmus ble vekket. Han gløttet opp, følte uro, men var
fremdeles for full til å reagere. Han forsøkte å gripe «Blodhiger» og
142