Untitled - Tomo Trading

- Kom! sa Garp og egget hesten fremover. Det gjaldt å komme så
langt bort som mulig. De hadde gjort sin egen avtale, og et skip ventet
dem i Østvikyr; og det ville føre dem over havet. Å ri inn i Grellandet
var det siste de kunne tenke seg. Spesielt siden det var en del av avtalen
de hadde gjort med Svarte.
De visste at det ikke plass til dem i det lille riket.
- Hva med deg? spurte Garp.
- Jeg vet om et sted, sa han. - Blir Rigor Svarte til konge, vil jeg vite
å kreve mitt, svarte han.
Hestene, som følte utålmodigheten, rørte på seg. Da de tre mennene
sporet dem, spratt de til.
To red mot Østvikyr og den tredje, Karl fra Reivik, red i en annen
retning, og dro inn i et annet djuv, som førte inn i Reifjellene igjen.
Han ville ikke ha vitner til udåden han skulle begå, det å ta livet av et
barn.
Karl fra Reivik var ikke før kommet inn blant fjellene enn at han
stoppet for å forsikre seg om at han var alene. tok han barnet og gikk
bort til en smal sprekk i fjellet. Han løftet det over hodet, skulle til å
kaste det ned i sprekken, men ble stanset, nærmest av en usylig hånd.
Sakte senket han armene, åpnet bylten, brettet til side de forskjellige
flikene med stoff som skjulte ansiktet. Tabben var at han, i tillegg til å
åpne bulten, stirret barnet inn øynene.
Et lite ansikt, med et bredt smil. strålte mot ham.
Da Rigor Svarte hadde rundet en bergnabb, var kommet godt på avstand,
stanset han hesten. Han steg av, gikk bort i noe kratt, og brettet det til
side. Der fant han frem en langbue og ett sett med piler.
Han følte seg lettet.
Episoden var over.
Rigor Svarte hadde brukt nærmere ett år på å planlegge bortføringen.
Han hadde brukt tid på å finne frem til dem som kunne utføre den og
han hadde spesielt brukt tid på detaljene.
Nå var han fornøyd med seg selv, og bare det siste stikket gjensto.
Nå gjaldt det å utslette alle spor.
Han kunne ikke tillate at de tre mennene forlot riket og han kunne
heller ikke tillate at de ble tilbake. Planen var at de skulle dra videre
inn i Grellandet og at en båt ville hente dem der.
Også det var utelukket.
Rigor Svarte tok buen, pilene og steg til hest. Derfra red han tilbake
14