Untitled - Tomo Trading

- Akkurat som om den vil fotelle meg noe, hvisket Rasmus halvt til
seg selv, og oppdaget at lyset fra amuletten ble mer og mere intenst,
nærmest glødet.
Også veggene i gravkamerset skinte i et merkelig lys, og det var
som om også de hadde en historie å fortelle.
- De vil meg noe? sa han i en lav stemme.
Amuletten glødet sterkere. Den nærmest førte hånden hans opp, slik
at han kunne trekke den over hodet.
Med det samme Rasmus hadde fått amuletten rundt halsen, kjente
han hvordan en forandring kom over ham. Det svimlet. Han ble lettere
i hodet og syntes at han fikk et slags klarsyn. Det kom som en fjern
murring av stemmer. Der han sto, midt i gravkammerset, fikk Rasmus
en uhyggelig følelse av at noen forsøkte å fortelle en historie han ikke
ville høre.
- Vokt deg for Loke, sa stemmen.
Rasmus som fortsatt lå i halvørske, ség ned i sengen igjen og la seg
over på siden. Nå pustet han rolig, og begynte å snorke.
- Det er over for denne gang, sa Kongsvenn.
- Skjer det ofte? spurte Eldgjær.
- Ikke så kraftig som dette, svarte Kongsvenn.
Rasmus Rødskjegg vasset ut av myrholtet, gjennom noe skog og kratt,
og trakket ut på en smal sti som forsvant inn i bjørkeskogen på den
andre siden av veien som førte tilbake til Østvikyr. Alt rundt ham var
grønt og frodig, og han følge velvære.
Rasmus Rødskjegg skulle til å vende ansiktet mot Østvikyr, da han
oppdaget en mannsperson som kom mot ham.
- Langt fra folk, tenkte Rasmus, som visste at, bortsett fra Østvikyr,
var nærmeste landsby flere dagsmarsjer unna.
Mannen stoppet litt på avstand og studerte Rasmus Rødskjegg. Han
var skitten, og hårmanken dekket ansiktet.
- Rasmus av Østvikry? spurte han.
Stauren han holdt i hånden var lang og kraftig, og brukt på rette
måten, var det et godt våpen.
Rasmus nærte ingen frykt for mannen, vendte ham ryggen og dreide
av mot Østvikyr.
Plutselig sto mannen foran ham.
- Hva i all ...?
- Du er fortsatt i drømmenes verden, sa han.
139