Untitled - Tomo Trading

Det var noe mer enn nyskjerrighet, restene av vikingen hadde en egen
dragning på han.
- Vokt deg for Loke!
Hvor stemmen kom fra visste han ikke, og brydde seg heller ikke om
det. Han førte fakkelen inn gjennom åpningen og fulgte etter. Først en
arm, så en fot og så den neste. Endelig var han innenfor. Han fortsatte
med varsomme skritt mot kadaveret. Det at den hadde ligget forseglet
i et myrhvelv, hadde bevart noe.
Det hadde vært en svær mann og han hadde vært høvding. Rasmus
bøyde seg frem og tok tak i amuletten mannen hadde rundt halsen. Så
grep han tak i sverdet. Det lå på toppen av det som var igjen av brystkassen
hans. Det var tungt, bredt og var av kaldt metall. Også det glimtet
i det svake lyset.
- Merkelig at det ikke har rustet, tenkte Rasmus.
Forsiktig løftet Rasmus amuletten og lirket den over det inntørkete
hodet. Det knaket i forsteinete knoker idet han tøyde, halte og drog
inntil det endelig satt i hånden hans. Så tok han tak i sverdet, løftet det,
og skulle til å gjøre det til sitt eget, men hånden strittet imot. Knokene
var så inntørket at hånden som holdt det fulgte med, og nektet å slippe
taket. Rasmus ventet at fingrene ville falle av, en etter en. Om det var
senene i det inntørkede kjøttet som holdt hånden samlet, visste han
ikke, men den tviholdt.
Plustelig trakk hånden seg sammen. Den slapp sverdet, spratt opp
og lukket seg rundt amuletten. Rasmus skvatt til, forsøkte å rive den
til seg, men grepet satt. Rasmus festet sitt eget grep om amuletten og
drog, og hånden til den døde krigeren slapp taket.
- Min! sa han.
Deretter halte Rasmus frem sverdet og lirket det av den krumbøyde
hånden. Heller ikke her ville den døde slippe taket frivillig. Rasmus
ga det et rykk. Knokler og bein løsnet og falt som støv på steinhellen.
Rasmus gjorde sverdet og amuletten til sine egne.
- Til og med de døde kjemper for sitt, tenkte han, og var godt fornøyd
med sitt bytte.
Han holdt amuletten opp mot lyset, og så at det lyste med et hvitt
blennende skjær. Om det var måten lyset traff på, eller om det var noe
annet, visste han ikke. I hvertfall skar lysstrålene inn i steinen og spredete
seg opp etter veggene i hele regnbuens fargeprakt.
- Også døden har en historie å fortelle, tenkte Rasmus og så seg
rundt.
138