Untitled - Tomo Trading

Han hadde sett det før, og det var nok av stygge hendelser i Rødskjeggs
liv, og det var vanlig at de hjemsøkte ham. Trygg og dyp søvn
var ukjent for Rasmus Rødskjegg.
- Pass til ham, sa Eldgjær, som fremdeles ikke kunne tilgi oppførselen
hans den kvelden.
- Du bør forstå ham litt bedre, sa Kongsvenn.
- Det er mjødet som gjør det.
- Det er minnene som herjer i hans indre som er årsaken til dette,
sa Kongsvenn.
Eldgjær gløttet opp på Kongsvenn. Det var som om noe plutselig
gikk opp for henne.
Rasmus Rødskjegg, som allerede var dypt nede i ett av sine mareritt,
befant seg i ett av de mest øde stedene i riket, i et område som het Myrane.
Han hadde aldri vært der tidligere, men han gjenkjente området
fra fortellinger han hadde hørt. Han var på en smal sti, ble tvunget
fremover, og han visste at han måtte fortsette på veien som var staket
ut for ham. Stemmene som kalte på ham kom fra ett eller annet sted
ute på myren.
Han gikk mot stemmene.
Jordsmonnet ble vått. Gress ble til siv og jorden under føtterne hans
mer gjørmete. Etterhvert dekket et tynt lag myrvann bakken og hvert
skritt sank han dypere enn det forrige.
- Kom, Rasmus.
Vannet gikk ham nå til godt oppe på leggene og skrittene sugde seg
stadig fastere. Av og til sank han ned til godt oppe på lårene.
- Kom Rasmus!
Rasmus fortsatte. Av og til stoppet han og stirret utover myren. Han
kjente også at det var begynt å bli kjøligere. Damp steg fra det lunkne
myrvannet og ga det hele et spøkelsesaktig preg. Rasmus kjente små
frysninger nedover ryggen.
Stillheten var trykkende og han så seg omkring. Det var akkurat som
om noen våket over ham. Han så bakover, men kunne ikke se annet
enn myrgress og tåkedis. Foran så han en lav koll som var dekket av
dvergbjørk.
- Kom Rasmus, hvisket stemmen som arbeidet inne i ham.
Kollen var lav og lå som en odde. Fra land var den umulig å få øye
på.
- Du er fremme nå!
135