Untitled - Tomo Trading
Untitled - Tomo Trading Untitled - Tomo Trading
Trampeklappet ble til applaus. Rasmus hang krøket over bordplaten og støttet seg med den ene hånden. Drikkehornet veltet, og mjød dryppet ned i fanget til Eldgjær. - Bare vent, tenkte hun. Rasmus hevet armene, som for å omfavne sine venner. Stillheten var fullkommen. - Mitt folk, sa han; pustet tungt, svaiet og lette etter ord: - Jeg...jeg kommer aldri til å forlate ..Østvikyr...!! Så falt han fremover og rett ned i bordplaten. Mjødboller veltet, fenalår og lefser skvatt. Et gisp suste gjennom festhallen, deretter ny stillhet. Sakte begynte Rasmus å gli ned fra bordflaten og ned på gulvet. Der sparket Eldgjær ham innunder bordet. Eldgjær fortvilte. Hun satt med begge øynene lukket og våget ikke et ord. En ny storm med applaus. Noen jublet: - For en Konge! Mens andre grublet: - Hva mente han med å bli? - Skipet er snart ferdig! - Han kommer aldri til å forlate Østvikyr! - Han mente sikkert Eldgjær. - For en Konge! Kjartan lente seg sakte fremover, og sovnet på bordflaten. - For en kampfelle! Da festen var over ble Rasmus Rødskjegg båret hjem. Noen sovnet der de satt, mens andre klarte å komme seg hjem. Noen gikk seg vill 132
Kapittel 9 Tåkeskaret Senere den kvelden var det Eldgjær og Kjartan Kongsvenn som forsøkte å riste liv i Rasmus Rødskjegg, men det gikk ikke. Derfor, sammen, bar de den dødrukne Rasmus inn i huset og la ham i sengen. - Jeg ville ikke hatt hans hode når han våkner, sa Kjartan, som heller ikke var god. - Hvordan kunne han? sa Eldgjær. - Enkelt, sa Kjartan. - Han er revet mellom det å forlate Østvikyr og det å bli. Han har det ikke lett. - Hva er det som holder ham? - Du. - Jeg holder ham ikke, sa Eldgjær. - Han er besatt av deg. - Han er fortsatt fri. Om han vil reise i Vesterled eller å drive handel, velger han sitt eget lodd. - Så er det dette med vinden. - Vinden, spurte Eldgjær. - Ja, det er akkurat som om det er den som er bærer Lokesons befaling, og Rasmus har ikke annet valg enn å adlyde, sa Kjartan. - Hva mener du? spurte Eldgjær. - Jeg vet ikke, svarte Kongsvenn. Om Rasmus Rødskjegg var dødrukken, arbeidet likevel hjernen. Noe forsøkte å nå inn til ham, men han var ute av stand til å reagere på det. - Våkn opp, Rasmus! Det siste Rasmus kunne, var å våkne. Stemmene fortsatte og ble mer og mere intense. Bak lukkede øyelokk 133
- Page 82 and 83: dradt inn i et mørke og inn i en v
- Page 84 and 85: land eller han kunne holde stø kur
- Page 86 and 87: Like fort som stormen hadde begynt,
- Page 88 and 89: De hugget seg fremover og dypere in
- Page 90 and 91: - Du har klart det, hvisket ørnen
- Page 92 and 93: I samme øyeblikk som Rødskjegg tr
- Page 94 and 95: Lokeson til å komme på andre tank
- Page 96 and 97: Samtidig, mens Rasmus Rødskjegg ho
- Page 98 and 99: - Hyggelig sted, sa Rødskjegg. - S
- Page 100 and 101: som kalles Østvikyr. Der skal dere
- Page 102 and 103: Var det en ting Rasmus Rødskjegg i
- Page 104 and 105: - Han henter sine offre i Østvikyr
- Page 106 and 107: - Jeg vil ikke! skrek det i Rødskj
- Page 108 and 109: var Rødskjegg. - Marsj! Ordren kom
- Page 110 and 111: seg og så tilbake. Bak lå flere f
- Page 112 and 113: Vinden spaknet og regnet stoppet. D
- Page 114 and 115: - Før dine menn til Østvikyr, Ras
- Page 116 and 117: Stedet var tomt. - Det var som ...!
- Page 118 and 119: 118 Kapittel 8 KONG RASMUS Rasmus R
- Page 120 and 121: seg selv i full visshet om at hun i
- Page 122 and 123: - Kom, Eldgjær, sa han og løftet
- Page 124 and 125: et lengelsesfullt blikk mot strande
- Page 126 and 127: lært seg til å sette pris på. Ik
- Page 128 and 129: - I Østvikyr? - Både troll og hek
- Page 130 and 131: skjegg. - Vi gjør jo ingenting å
- Page 134 and 135: var det en helt ny verden som utspa
- Page 136 and 137: Rasmus så at noen hadde vært der
- Page 138 and 139: Det var noe mer enn nyskjerrighet,
- Page 140 and 141: Stemmen lød som et hult ekko. Rasm
- Page 142 and 143: Zork ventet. Endelig! Mot ham kom e
- Page 144 and 145: lys fra Rødskjeggs øyne. Istedenf
- Page 146 and 147: Det virket som en evighet før bøn
- Page 148 and 149: 148 Kapittel 10 HEKSEN RINTZGLIR To
- Page 150 and 151: Og så var det den fordømte talen.
- Page 152 and 153: hans føtter. Han tok et skritt til
- Page 154 and 155: forsvunnet. Lokeson visste at ingen
- Page 156 and 157: hadde hengende rundt halsen, og kle
- Page 158 and 159: ikke om han klarte å holde stand,
- Page 160 and 161: lett etter ord, følt seg frem og l
- Page 162 and 163: Bare kald luft fylte favnen. Hun kj
- Page 164 and 165: Kongsvenn visste at Zork ikke var d
- Page 166 and 167: øyne. Nå, da Rasmus Rødskjegg ha
- Page 168 and 169: Kvelden etter bryllupet, da Rasmus
- Page 170 and 171: med ordene han brukte, men også me
- Page 172 and 173: fra en sikker død og hadde holdt s
- Page 174 and 175: - Nei, for jeg har vært i Vesterlu
- Page 176 and 177: Han var forvist fra Ragnareid, og v
- Page 178 and 179: 178 Kapittel 12 VINDENS HERRE Gudle
- Page 180 and 181: Vinden løyet, nesten som for å hi
Trampeklappet ble til applaus. Rasmus hang krøket over bordplaten og<br />
støttet seg med den ene hånden. Drikkehornet veltet, og mjød dryppet<br />
ned i fanget til Eldgjær.<br />
- Bare vent, tenkte hun.<br />
Rasmus hevet armene, som for å omfavne sine venner. Stillheten<br />
var fullkommen.<br />
- Mitt folk, sa han; pustet tungt, svaiet og lette etter ord: - Jeg...jeg<br />
kommer aldri til å forlate ..Østvikyr...!! Så falt han fremover og rett ned<br />
i bordplaten. Mjødboller veltet, fenalår og lefser skvatt. Et gisp suste<br />
gjennom festhallen, deretter ny stillhet. Sakte begynte Rasmus å gli<br />
ned fra bordflaten og ned på gulvet. Der sparket Eldgjær ham innunder<br />
bordet.<br />
Eldgjær fortvilte. Hun satt med begge øynene lukket og våget ikke<br />
et ord. En ny storm med applaus. Noen jublet:<br />
- For en Konge!<br />
Mens andre grublet:<br />
- Hva mente han med å bli?<br />
- Skipet er snart ferdig!<br />
- Han kommer aldri til å forlate Østvikyr!<br />
- Han mente sikkert Eldgjær.<br />
- For en Konge!<br />
Kjartan lente seg sakte fremover, og sovnet på bordflaten.<br />
- For en kampfelle!<br />
Da festen var over ble Rasmus Rødskjegg båret hjem. Noen sovnet<br />
der de satt, mens andre klarte å komme seg hjem. Noen gikk seg vill<br />
132
Change language