Untitled - Tomo Trading

det å drepe et barn.
Rigor Svarte, hadde studert Halvdan Mæle mens han snakket, og
skjønte at mannen burde drepes, for å være på den sikre siden.
- En mindre som vet, tenkte han.
- Nå, forsvinn!
- Pengene, sa Garp.
Rigor Svarte stakk hånden innenfor koften, trakk frem en tung
skinnpose og slengte den etter dem.
- Her!
- For å drepe barnet?
- Ja!
- Jeg dreper ikke barn, sa Garp.
- Jeg skal gjøre det, sa Karl fra Reivik motvillig.
- Så er det gjort, sa Svarte og snudde hesten.
De tre mennene stirret etter Rigor Svarte, som nå red fra dem, tilbake
veien de hadde kommet.
Det var først etter at han var utenfor rekkevidde at de våget å snakke
sammen igjen.
- Det er ikke feil unge, sa den ene.
- I så fall er hun rikets fremtidige dronning, sa den andre.
- Jeg ordner dette, sa Reivik og var skarpere i tonelaget.
- Hva vil du gjøre.
- Det siste Svarte vil er at noen skal forbinde ham til denne udåden.
Han jakter selv på tronen, for å bli konge. Han kan ikke ha et slikt svik
hengende over seg. Det at barnet er sporløst forsvunnet vil gjøre alt så
mye lettere.
Mennene satt stille på hesteryggen.
- Ta henne, sa Garp til Karl fra Reivik, og ville nå vaske hendene
av hele ugjerningen.
- Da skal jeg også ha en større andel av byttet.
- Greit, svarte begge de andre.
Karl fra Reivik tømte skinnposen med gullmynter ut i hånden og
delte myntene inn i fire like deler, og tok to. De andre fikk så en fjerdedel
hver.
- Er dette det siste vi hører til Svarte? spurte Garp.
- Jeg tror ikke det, svarte Karl fra Reivik.
Han visste at Rigor Svarte ikke trengte dem lenger, og det kunne
bety så mye. Akkurat da hadde de vært tre mot en, og det var dette som
hindret ham i å trekke våpen.
13