Untitled - Tomo Trading

seg selv i full visshet om at hun ikke var en hvilken-som-helst tøyte
på røvertokt. Han håpet at det var noe dypere i henne, og at han hadde
nådd frem.
Nå var det Eldgjær som tok et skritt frem, slik at de sto ansikt til
ansikt, nesten i berøring.
- Nå, sa hun og lente seg frem.
Leppene deres berørte hverandre, så vidt.
- Du brakte meg Blodhiger. sa Rasmus.
- Jeg er din dronning, svarte hun.
- ... og jeg er din konge.
- Jeg skal være øm og varsom ..., lovet han.
Slik sto de inntil hun løftet hendene og tok tak i skjegget til Rasmus
Rødskjegg of trakk hodet hans ned mot sitt eget. Leppene hennes knuste
seg mot hans. Fingrene hans famlet etter hektene som holdt den tunge
kjolen hennes oppe.
- Hold meg, Rasmus! Stemmen hennes var så lav at den knapt var
hørbar.
Rasmus kjente at han ble urolig. Samtidig var han ved full visshet
om at han måtte styre seg. Det var for mye som kunne ødelegges.
- Vær øm og kjærlig mot meg, Rasmus!
Snøringen Rasmus Rødskjegg kjente i halsen ble strammere, og
han formelig måtte gispe etter luft. Denne gangen var alt like fremmed
for dem begge. Det banket i tinningen hans og en varm iling skjøt ned
i underlivet. Han hev etter pusten og et gisp løsnet fra den tilsnørte
strupen.
Det lød som et dyrisk vræl.
- Hold meg nær, hvisket hun og presset leppene hans hardere til
sine.
Rasmus Rødskjegg famlet oppover kjolen hennes og klarte å løsne
hespen som holdt den samlet. Deretter strakte han frem den ene hånden
for å berøre henne, og den lukket seg omkring halsen hennes.
Det han kjente hud mot en lukket håndflate.
Så mykt alt var.
Han klarte ikke stoppe. Hånden gled videre opp langs halsen hennes,
inn bak ørene, og så begravde han knytteneven i det fyldige håret.
Eldgjær kjente at hun ble svak i knærene, at kreftene forsvant og
at hun hadde problemer med å styre seg. Hendene hennes grep tak i
forstykket på kjolen og hun rykket til.
- Ta meg! skrek det i henne; og samtidig følte hun rå skam. Å gi seg
120