Untitled - Tomo Trading

fossefall.
- For et guds forlatt sted, mumlet Karl fra Reivik og styrte hesten
oppover, der terrenget var flatere.
De tre red høyere og høyere opp, inntil de kom på toppen av djuvet
som førte ned til Ragnareid, der begynte de å krysse opp og innover
Reividda, men fulgte en retning som førte dem utover mot havet.
Barnet ga ikke fra seg en eneste lyd.
Først den andre dagen kunne de ri ned igjen, og ut på slettelandet på
den andre siden.
Der, ved foten av Reividda, ble de møtt av en rytter til hest.
Mannen var Rigor Svarte, bror av Kong Reit.
- Gikk det bra? spurte han.
Karl fra Reivik, som holdt barnet, red bort og holdt det frem.
- Her, sa han.
Rigor Svarte steg av hesten, rakte fram armene og tok imot barnet.
Han brettet tøyet til side, åpnet bylten og stirret lenge inn i det lille
ansiktet.
- Dette er feil unge! sa han.
- Hva?
- Det er ikke henne!
- Hva er det du sier?
- Feil unge! skrek Rigor Svarte. Han var hvit i munnvikene og perler
med spytt hang på underleppen.
- Umulig, ropte Karl fra Reivik.
Der og da gikk det opp for ham at det var Rigor Svarte som hadde
koordinert inntoget i festingen, at han hadde fortalt dem hvor barnet
var og at han måtte ha visst. Han ble også klar over at de satt med et
barn i armene de måtte kvitte seg med.
Han var ikke en mann som kunne drepe et barn.
- Hva gjør vi? spurte den tredje av de tre, Halvdan Mæle, som var
den som hadde fått spydspissen inn i siden. Både han og hesten var nå
dekket i blod, og han var så svak at det var åpenbart at han ikke ville
overleve.
- Vi hadde vår sjanse, og det blir ikke flere muligheter. Dere har å
forsvinne, sa Rigor Svarte.
- Hva gjør vi med ungen?
- Drep den!
Halvdan Mæle var svak, men ikke så svak at han ikke reagerte på
12