Untitled - Tomo Trading

118
Kapittel 8
KONG RASMUS
Rasmus Rødskjegg, som var på vei ned til strandkanten for å treffe Eldgjær
og å hente Blodhiger kjente et forventningsfult sug i mellomgulvet.
Da han så Eldgjær sakket han av et skritt, stirret på henne og vegret seg
plutselig for å gå helt frem. Hun hadde solen i ryggen og den var på
vei ned bak horisonten. Hun sto der, som omgitt av en brennende kule
som igjen ga gjenskinn bortover havflaten. Hun løftet «Blodhiger» og
bød det frem. Rasmus kunne se hverken ansiktet eller ansiktsuttrykket
hennes, bare at solstrålene reflektere fra sverdbladet og fikk det til å se
ut som et brennende blad hun holdt mellom hendene.
Han ble plutselig usikker på om det egentlig var henne som sto der.
Sakte, skritt for skritt, gikk han mot kvinnen som bød frem det flammende
sverdet.
Jo, det var henne.
Dette var første gang Rasmus og Eldgjær hadde vært alene med
hverandre, og han kjente at det brant i halsen. Han visste heller ikke helt
hvordan han skulle forholde seg. Det vell av følelser som arbeidet inne
i ham holdt på å ta overhånd, og han var i ferd med å miste styringen.
Rasmus Rødskjegg ville plutselig noe mer.
Det var savnet av noe mykt og evigvarende som overskygget alt
annet.
- Hvordan kan jeg leve uten henne? hvisket han knapt hørbar.
Han ville si det høyt, men klarte det ikke. Samtidig var det noe med
kroppen hans som ikke virket som det skulle. Han følte seg klønet og
lite koordinert.
Han fortsatte mot henne, gikk nærmere.
Nå kunne han se ansiktet hennes helt tydelig, og han leste hennes
forventinger i det.